Av høyheten opprunnet er

Av høyheten opprunnet er.

Salmen er skrevet av Philipp Nicolai i 1599 og oversatt til dansk av H. C. Stehn rundt år 1600 og videre bearbeidet på norsk av Magnus Brostrup Landstad og tatt inn i hans salmebok i 1871. Vi finner ellers salmen på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 119 med fem strofer og i Norsk Salmebok på nynorsk som nummer 89 med fire strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Elis Blix i 1870 med tittelen Ei morgonstjerne klår og fin. Vi siterer salmen i en meget svakt modernisert utgave.

Vi siterer strofe en (LR):

Av høyheten opprunnet er
En morgenstjerne klar og skjær
Av sannhet og av nåde:
Du Isais skudd og Davids kvist,
Mitt hjertes brudgom, Jesus Krist,
Meg fryder overmåde.
Liflig, Vennlig,
Mild og kjærlig, Stor og herlig,
Nåderike,
For ditt lys all natt skal vike!

Originalen heter Wie schön leuchtet der Morgenstern. Og morgenstjernen brukes ofte som et bilde på Jesus slik som i Åp 22, 16: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vidne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Salmen har ellers vært sunget lenge både i den danske og i den svenske kirken. På dansk finner vi blant annet salmen i Dansk Salmebog som nummer 106 med fem strofer. Tittelen på dansk er Af højheden oprunden er.

Vi siterer strofe to (LR):

Du klare edelstenen min,
La skinne i mitt hjerte inn
Din ild, din rene flamme!
Gud glede meg og give visst
Jeg være må en livsens kvist
Alt på ditt legems stamme!
Til deg Sårt jeg
Lenges komme, Himlens blomme!
Sukkk jeg sender,
Rekker mot deg begge hender!

På svensk finner vi salmen i flere utgaver. 1937 års psalmebok hadde salmen som nummer 32 med tittelen Hell morgonstjärna, mild och ren, mens den i 1986 års psalmbok heter Ljus av ljus, o morgonstjärna. Her står salmen som nummer 488. Fra gammelt av var salmen kjent som Du morgonstjärna mild och ren og mange i Sverige syntes de ikke hadde fått feiret riktig jul hvis de ikke hadde sunget nettopp denne salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Min sjel i Gud da fryder seg
Når mildelig du ser til meg
Med miskunnhetens øye.
O Herre Krist, hvor du er god,
Ditt ord, din Ånd, ditt kjød og blod
Meg salighet tilføye!
Dra meg, Ta meg,
Gi meg arme, Nådens varme!
Jeg er bruden,
På ditt ord jeg kommer buden.

Salmen skiller seg ut som en av kristenhetens aller størte salmer. Det gjelder både dens innhold, form og melodi. Det er vel kanskje ikke så lett å se det i den norske versjonen av salmen, men det hører til sjeldenhetene at hele salmen er gjennomtrengd av bibelske bilder og lignelser.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud Fader, ære være deg!
Før verden var, du elsket meg
I ham, din Sønn, den kjære,
Og han har sendt meg salig bud,
At han er brudgom, jeg er brud –
O Herre Gud, for ære!
Oppad! Hjemad!
Himlens gleder Jeg tiltreder,
Snart han fører
Bruden hjem som ham tilhører!

Bakgrunnen for at salmen ble skrevet, er dødsfallet til en kjær elev av Philipp Nicolai. Forbokstavene i hvert begynnerord i de syv strofene danner et akrostikon eller skjult navn på den unge grev Wilhelm Ernst Graf Und Herr Zu Waldeck som døde under pesten i 1598, bare 14 år gammel. Også selve melodien er meget godt kjent og er blitt brukt i en rekke salmer og verdslige viser. Så populær var salmen og melodien at den ble benyttet til jul, så vel som til bryllup og til begravelser. Hos oss synges den i kirken mest i åpenbaringstiden, men Landstads reviderte salmebok har salmen plassert under «1. juledag».

Vi siterer strofe fem (LR):

Hvor hjerteglad er jeg da nu!
Mitt ett og alt er, Jesus, du,
Begynnelse og ende:
Meg vil du til din nådes pris
Opptage i ditt paradis,
Dit vil min gang jeg vende.
Amen! Amen!
Kom, min glede, Jeg er rede,
Dryg ei lenge!
All min hu ved deg la henge!