Det skal ei skje ved kraft og makt

Det skal ei skje ved kraft og makt.

Salmen er skrevet av Gustav Jensen i 1902. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 227 og den står plassert under pinse. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 425 og her finner vi den under 6. søndag etter påske. Salmen har syv strofer i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det skal ei skje ved kraft og makt,
men ved din Ånd, som du har sagt.
Det skal ei skje ved mannehånd,
men, Herre, ved din egen Ånd.

Rynning oppgir at salmen bygger på Sak. 4, 6. Vi finner avsnittet sitert slik i den nyeste bibeloversettelsen vår: «Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.» Det er lett å stole på seg selv og sine egne krefter. Men Herren ønsker det annerledes. Han vil at vi skal sette vår lit til ham og til hans Ånd.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår kraft og makt forgår i hast,
hva selv vi bygde, atter brast.
Din Ånd av død og grav ei vet,
hans verk står fast i evighet.

Det er vanskelig å tenke seg en kristen tro uten Den Hellige Ånd. Pinsen kalles gjerne kirkens fødselsdag. Uten Guds Ånd blir troen bare en død forstandstro. Det fikk også Nikodemus høre da han kom til Jesus for å spørre om hvordan han kunne komme til tro på ham: «Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh 3, 1-6).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han fører sannhets sak på jord,
og aldri slagen bort han fór.
Han stevner frem med hellig hær,
som sannhets rene våpen bær.

Gustav Margerth Jensen ble født i Drammen 13. juli 1845. Han ble cand. teol. i 1868 og arbeidet en tid som lærer før han i 1874 ble kapellan i Vestre Aker. I 1880 overtok Gustav Jensen som kapellan i Gamle Aker og i 1881 ble han hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar. Fra 1888 var Gustav Jensen tredjeprest ved Trefoldighetskirken i Kristiania. Og i årene 1895-1912 var han igjen hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminaret. Gustav Jensen ble utnevnt til stiftsprost ved Vor Frelsers kirke i 1902.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han verger kirkens gamle hus,
så trygt det står i stormens brus,
med dåpens bad, med korsets ord,
med kalken klar på alterbord.

Gustav M. Jensen sluttet som stiftsprost i 1911 for å arbeide med salmebokrevisjonen. Dette oppdraget hadde han fått i 1908 og i 1915 kunne han legge frem sitt “Forslag til en revideret salmebok for den norske kirke”. Salmeboken ble endelig godkjent i 1924 og ble kjent som Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Han i det skjulte bygger opp
en kongestad på bergets topp.
Jerusalem, på fjerne vei
en skare stille hilser deg!

I Landstads reviderte salmebok er Gustav Jensen representert med 18 originale salmer. Vi finner 10 av salmene hans i Nynorsk Salmebok. I Norsk Salmebok er 8 av salmene skrevet av Gustav Jensen. Her finner vi også 12 salmer av ham oversatt fra andre språk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Men ei ved kraft og ei med makt,
men ved din Ånd som du har sagt.
Så ber vi: Tøm du oss for vårt,
for trangt og smått og høyt og stort!

Gustav M. Jensen var ansvarlig for liturgireformen i 1887. Han har hatt stor innflytelse over norsk kristenliv både gjennom sine egne salmer og ved revisjonen av Landstads salmebok. Men Gustav Jensen har også betydd mye både som forkynner, prestelærer og redaktør av Norsk Kirketidende. Han døde 2. november 1922, 77 år gammel.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og fyll oss med din Hellig Ånd,
og styrk oss med din høyre hånd,
og skap av oss, vår Herre kjær,
din sannhets Ånd en vitnehær!

Kilder:

Holger Barkved (1936), s. 190-194
Ivar Holsvik (1950), s. 136-140
P. E. Rynning (1967), s. 48, 346
Tobias Salmelid (1997), s. 204-205
John Stene (1932), s. 121-126

Gustav Jensen på Wikipedia