Det var en som var villig

Det var en som var villig å dø i mitt sted.

Sangen er skrevet av Carrie E. Breck i 1900. Vi finner den i Sangboken (SaB) med fire strofer. Den ble oversatt til norsk av Thomas Bull Barratt i 1911 og vi finner den også i Frelsesarmeens sangbok som nummer 18. I Sangboken står sangen som nummer 246 under temaet “Forsoning og rettferdiggjørelse” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det var en som var villig å dø i mitt sted,
For at jeg skulle leve ved ham.
Ja, til korset han gikk hvor han kjøpte meg fred,
Da han sonet min synd, det Guds Lam.

Carrie E. Breck ble født 22. januar 1855 i Walden i Vermont. Hun levde det meste av sitt liv i Portland i Oregon sammen med mann og fem døtre. Mrs. Beck er kjent som en dypt gudhengiven kristen og en livslang presbyterianer. Hun skrev mer enn 2.000 dikt og en rekke av dem har blitt salme- og sangtekster. Det inkluderer sanger på norsk som Det var en som var villig å dø i mitt sted, En underfull Frelser jeg eier og Tenk når jeg min Frelser skuer. Alle disse tre finner vi i Sangboken, men Carrie E. Beck er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to ( SaB):

Han er mild og tålmodig som ingen på jord,
Mens for slagget han renser sitt gull.
Det er ingen fordømmelse lyder hans ord, –
Men forløsning så fri og så full.

Fru Carrie E. Breck har etterlatt oss følgende kommentar til sitt travle liv som hustru, mor og forfatter: “Jeg skrev ned vers under alle omstendigheter; over en tøykurv, med en baby på armen, og noen ganger til og med mens jeg tørket eller vasket tallerkener – mine tanker formet seg til poesi”. Men interessant nok, det er sagt om Carrie E. Breck at hun kunne ikke synge en eneste tone. Men hun hadde følelse for rytme og hun elsket musikk.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg meg klynger til Jesus, vil aldri gå bort,
Det er fryd på de gjenløstes veg.
Det er sang på min vandring til himmelens port:
Hver en synd tok min Frelser på seg!

Carrie E. Breck vokste opp i et gudfryktig hjem hvor bønn og bibellesing var daglige vaner. Og fra sin tidligste ungdom skrev hun sanger og fortellinger. Men da hun i 1884 ble gift med den amerikanske sangforfatteren Frank A. Breck, strakk ikke tiden til mellom alle huslige sysler og plikter. I tillegg var hennes helbred ikke så særlig god. Men hun hadde en liten notatblokk som hun ofte noterte i og formet tankene til sanger i ledige stunder. Det var hennes måte å tjene sin Frelser på. Carrie E. Breck døde i Portland i Oregon 27. mars 1934, 79 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Under Frelserens banner jeg glad skrider frem,
Og som han er, skal jeg bli engang.
På min veg mot det evige himmelske hjem Vil jeg prise ham glad med min sang.

Kor:

Alt som var meg imot,
ble utslettet med blod,
det ble naglet til korset med ham.
Hvilken byrde han bar
da han sonoffer var
og tok bort all min synd og min skam!

Kilder:

Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 308-309
Tobias Salmelid (1997), s. 42-43 og 64-75
Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 79-80

Carrie E. Breck på Wikipedia
Carrie E. Breck på CyberHymnal