Eg ser deg Gud

Eg ser deg, Gud.

Salmen er skrevet av Johannes Barstad og ble første gang publisert i tidsskriftet og oppbyggelsesbladet «Stille Stunder» i 1899. Senere, i 1904, ble den også tatt med i salmesamlingen «Kvæde». Men det tok litt tid før den kom inn i de offisielle salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg ser deg, Gud, i kvar den blom som tirer
i fagre fargar mellom stein og strå,
som alle opp mot sol og himmel stirer
med bjarte smil som barneaugo små.

Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok fra 1972 som nummer 700 og i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 287. I Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 står den også som nummer 287 med 6 strofer. Den er plassert under temaet «Guds skaperverk» i salmeboken vår fra 1985.

Vi siterer strofe to (NoS):

Eg ser deg, Gud, i kvar den bekk som skumar
i kvite fossar mellom knaus og koll
og kler i brudeskaut den unge sumar
og syng sitt liv utover vang og voll.

Tanken om at Gud åpenbarer finner vi mange steder. Både Bibelen og Salmene taler mange steder om Gud. Den naturlige gudsåpenbaring viser til Gud som Skaperen. Den er nedlagt i alle mennesker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg ser deg, Gud, i kvar den tind som syner
eit bilet av din stordom og din glans,
når soli honom med sin gullkrans kryner,
og snøen bind av sylv sin glitrekrans.

Også denne salmen har dette som tema. Salmisten priser Gud for skaperverket. For den troende blir det en bekreftelse på troen. Noe så vakkeryøt kan da ikke ha blitt til av seg selv.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Eg ser deg, Gud, i kvar den sky som rodar
så reint og høgt i friske morgonstund,
og i det gull som eg i kvelden skodar,
når dagen trøytnar mot sin kvilemund.

Naturopplevelsen blir ikke en opplevelse i seg selv. Takken for det vakre går tilbake til Gud. Men ansvaret for å ta vare på skaperverket, går tilbake til oss.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Eg ser deg, Gud i alt det liv som yrer
kring jordi all og høgt i stjernesveim.
Eg ser kor vel du skipar alt og styrer
som kjærleg fader i ein barneheim.

Når vi sitter med denne flotte salmen foran oss, er det naturlig å tenke på Petter Dass. Han har fått hedersplassen i salmeboken vår og står som salme nummer. «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» er en lovprisning til Gud for skaperverket. Og ut av salmen vokser det frem en takk til Gud også for frelsen i Jesus Kristus. Den finner vi bare i Guds Ord. Gud elsker oss. Han ga sin Sønn til soning for våre synder. Vi finner en liten hentydning til det i den siste strofen: «og i mitt auga skjelver ei gledetåre, for du har oss kjær.» Temaet i salmen blir understreket ved at «Eg ser deg, Gud» blir gjentatt i første verselinje gjennom hele salmen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Eg ser deg, Gud, og i mitt auga skjelver
ei gledetåre, for du har oss kjær
og over oss så fager himmel kvelver
og gav til heim oss slik ei fager verd.