Gud nok lagar

Gud nok lagar dine dagar.

Sangen er skrevet av Johann Daniel Herrnschmidt i 1704 og oversatt til nynorsk av Ottine Ottesen. Den ble første gang publisert i Stille Stunder i 1910. Sangen ble revidert av Peder Hognestad i 1914. Vi finner sangen med fire strofer i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 705. Der står den plassert under «Åndelege songar». I Sangboken er også sangen sitert med fire strofer, men her finner vi den under temaet «Guds omsorg». Sangboken (1962) har sangen som nummer 345.

Vi siterer strofe en (NyS):

Gud nok lagar dine dagar,
So dei gjeng som best det er.
Tyngste vegar ei du tregar,
Berre du er Jesus nær.

Johann Daniel Herrnschmidt var en tysk teologiprofessor i Halle og Franckes etterfølger i stillingen. Han ble født i Bopfingen i Württemberg 11. april 1675 og døde i Halle 5. februar 1723. Herrnschmidt har skrevet flere salmer som også er blitt oversatt til engelsk. Den danske salmeboken har en salme av Herrnschmidt. Salmens tittel er «Vor Jesus kan ej noget herberg finde». Og på norsk er det kjent en salme etter ham.

Vi siterer strofe en på tysk:

Gott will’s machen, dass die Sachen
gehen, wie es heilsam ist,
dass die Wellen höher schwellen,
wenn du nur bei Jesus bist.

Det ser ut til at oversettelsen til norsk er trofast mot den tyske originalen som opprinnelig er på ni strofer. Både rim og mening er bevart på en glimrende måte. Ottine Ottesen var en norsk folkeskolelærer fra Sande i Vestfold. Hun levde fra 1858-1905 og oversatte den tyske salmen «Gott will’s machen, dass die Sachen» til norsk.

Vi siterer strofe to (NyS):

Tru med tryggja Gud vil byggja
Beste lagnad livet ut!
Ver i hugen still og trugen,
Då du slepp or all di sut.

Aanestad forteller om hvordan sangen fikk være til stor trøst og oppmuntring for norske og svenske misjonærer i Kina. En svensk misjonær besøkte en norsk misjonsstasjon. Han var nettopp blitt satt fri fra fangenskap hos kommunistene. Stasjonen hans var blitt plyndret og ødelagt og misjonærene ført vekk. De måtte begi seg ut på en lang vandring. Bibel og salmebok var tatt fra dem. Og så forteller han en underlig historie. En dag plukker han opp en papirlapp som ligger på stien der de går. Det viser seg at det er en norsk sang. Han forstår ikke alt. Men det han leser, tar han som en hilsen fra Gud. Dette skjedde i 1931. Fem år tidligere, i 1926, hadde en norsk misjonær vært i et bryllup. Her hadde de fått utdelt en kristen sang. Og så viser det seg at lappen den svenske misjonæren hadde funnet, nettopp var et kopi av den norske sangen. Den var blitt oppbevart i en dress på den norske misjonsstasjonen som også var blitt plyndret. Røverne hadde ikke brydd seg om sangen og kastet den fra seg. Og så ble den funnet av en svensk misjonær i den største nød. Slik er av og til Guds veier.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Og når stundi ut er runni,
Gud deg hjelper godt og greidt.
No du gremmest, då du skjemmest;
Hjelpi kjem fyrr du det veit.

Etter studietiden kom Johann Daniel Herrnschmidt i 1702 tilbake til Bopfingen for å være hjelpeprest hos sin far. Her virket han i 10 år, men i 1712 ble Herrnschmidt kalt til biskop i Idstein. Etter å ha arbeidet her i noen år. ville Francke ha ham som professor i teologi i Halle. Herrnschmidt hadde tidligere vært Franckes elev og hadde vunnet hans tillitt. Nå ble han også hans betrodde og nære medarbeider. I tillegg ble Herrnschmidt tilsatt som underdirektør for waisenhuset i byen. Johann Daniel Herrnschmidt arbeidet utrettelig og fikk være til stor velsignelse. Men i 1723 ble både han og hans hustru angrepet av en voldsom febersykdom. De døde begge i ung alder med bare 18 timers mellomrom, skriver Aanestad. Trette hender var falt til ro, men en stor barneflokk på åtte hadde mistet sine kjære foreldre.

Vi siterer strofe fire (NyS):

Frelsar kjære, du meg bere!
I ditt namn eg held meg still.
Lat det lagast, lat det dagast,
Herre Jesus, som du vil!