Guds godhet vil vi prise

Guds godhet vil vi prise.

Tekst er ved Paul Eber fra 1571. Tittelen på tysk var Helfft mir Gotts güte preisen. Salmen ble oversatt til dansk av R. Katholm. Melodien på norsk er en folketone fra Setesdal etter Hallvard Dale. Vi finner salmen i Landstad Kirkesalmebog (LK) som nummer 164 med seks strofer. Salmen står plassert under “Nyttårsdag“.

Vi siterer strofe en (LK):

Guds godhet vil vi prise,
vi kristne, store, små,
den opp med sang og vise
at han å takke gå,
for de velgjerninger,
som dette år forgangen
han haver gjort for mangen
alt både fjern og nær.

Paul Eber ble født i Kitzingen i Franken i Tyskland 8. november som sønn av en skredder i Bayern. Han ble i 1523 sendt på gymnasium, men tok ellers sin utdannelse i Nürnberg og Wittenberg hvor Eber ble en nær venn av Martin Luthers gode venn, Philipp Melanchthon. Paul Eber ble uteksaminert i 1536 og ble deretter lærer ved det filosofiske fakultetet. I 1541 ble Paul Eber utnevnt til professor i latinsk grammatikk i Wittenberg og i 1557 til professor i hebraisk. Han ble ordinert til prest i 1558 og tilsatt som hoffpredikant og bypredikant. Eber avsluttet sin karriere som generalsuperintendent i Wittenberg og med DD graden fra universitetet i 1559.

Vi siterer strofe to (LK):

Først lader oss betrakte
den Herre Guds miskunn,
og ikke ringeakte
hans godhet mangelund.
Med takk vi tenke på,
hva han i år har givet,
mat, drikke, kleder, livet
for store og for små.

Under reformasjonen spilte Paul Eber en viktig rolle som megler mellom ekstreme ytterpunkter. Men etter Melanchthons død i 1560, måtte han også engasjere seg i ulike kontroverser med kalvinistene. Paul Eber regnes sammen med Luther som en av de dyktigste poetene av Wittenbergskolen. Hans salmer utmerker seg ved sin barnlige ånd og sin vakre enkelhet. Vi kjenner til 17 salmer fra hans hånd. Paul Eber døde i Wittenberg 10. desember 1569, 58 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LK):

Embeter, skoler, kirke
ga han god ro og fred,
og lot sin vingård dyrke
hos oss på dette sted!
Utav hans milde hånd
er gode tider blevet,
fordervelsen bortdrevet
fra disse kristne land.

Paul Eber er representert i Norsk Salmebok med to salmer. I tillegg til denne, er det Du Herre Jesus, Gud og mann som vi finner som nummer 834 i salmeboken vår. Den danske salmeboken har fire salmer etter Paul Eber. Det er: Vor Herre Jesus, Gud og mand, Når syn og hørelse forgår, Når i den største nød vi stå og Guds godhed vil vi prise. Den svenske salmeboken har När vi i högsta nöden står, publisert i 1986 års psalmbok som nummer 540.

Vi siterer strofe fire (LK):

Han haver oss bevaret,
og været nådefull,
men hadde han fremfaret
etter vår synd og skyld,
og sendt sin straff herinn,
vi hadde lengst vært øde,
av sorg og skade øde
for hver misgjerning sin.

Dahle opplyser at Paul Eber er rangert som nummer to etter Luther som salmedikter etter Wittenbergskolen. Han skrev alt i alt 17 hymner eller salmer. Flere av disse var skrevet spesielt for barn og det ble satt lutherske melodier til salmene. Ebers salmediktning er ikke omfattende, men likevel betydningsfull. Paul Eber forener GT’s syndserkjennelse med NT’s fortrøstning til Guds grenseløse nåde og barmhjertighet. Selv fremhever han i sitt forord til Nicolaus Hermans evangeliesanger (1560) rimets og melodiens pedagogiske formål. Det hjelper en til å ta vare på salmene og med dem også Guds Ord.

Vi siterer strofe fem (LK):

Hans faderhjerte kjennes
heruti mot oss visst;
når vi fra syndes vendes,
og tro på Jesus Krist,
og ærlig til ham går,
forlater han oss brøden,
forminsker dertil døden,
og trolig med oss står.

Salmene til Paul Eber ble snart viden kjent. I de følgende år, og ikke minst under 30-årskrigens herjinger, så var det få salmer som ble mer benyttet både privat og offentlig enn nettopp Paul Ebers salmer. Gamle Landstad hadde flere av hans salmer, men Eber kom ikke med i Norsk Salmebok (2013). Der er han helt ute. Derimot var den gamle salmen Guds godhet vil vi prise godt kjent i tidligere tider. Salmen ble ofte benyttet ved husandakten nyttårsaften. Siste strofe ble da gjenre sunget tre ganger. Kun siste verselinje ble byttet ut: Giv oss et gledligt år, Giv oss er fredligt år og Giv oss et fruktbart år! Noen regnet nesten strofen For sådan mildhets gave for en egen salme. Det er lokale varianter av den siste strofen.

Vi siterer strofe seks (LK):

For sådan mildhets gaver,
O Fader i himmerik,
Som du oss givet haver,
Vi takke inderlig!
I Jesu navn vi står
Og bede deg så såre
Legg oss god lykke fore,
Giv oss er gledligt år!
Giv oss et fredligt år!
Giv oss et fruktbart år!