Ned i vester soli glader

Ned i vester soli glader.

Denne vakre kveldssalmen er skrevet av presten og salmedikteren Anders Hovden i 1910. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 821 med to strofer. Melodien er en religiøs folketone fra Eid i Nordfjord etter Åsne Valland Nordli (Norsk Salmebok, 2013) eller også en norsk folketone fra Trysil som oppgitt i Norsk Salmebok (1985). I vår nyeste salmebok fra 2013 finner vi salmen som nummer 823 under ”Kveld”. Salmen er oversatt til engelsk som Down in the west the sun glides.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ned i vester soli glader.
Takk for dagen Gud og Fader,
gjev oss vern til natti no!
Takk for mat og takk for klede,
takk for arbeidskraft og glede,
gjev oss hjartefred og ro!

Anders Hovden kommer fra trange og strevsomme kår på en fiskergård i Ørsta på Sunnmøre. Som 16-åring ble Anders med faren ut på fiske. Presten mente imidlertid at gutten hadde godt hode og burde studere. Han begynte derfor på lærerskolen på Volda. Samme vinteren døde faren og etter dette måtte gutten klare seg selv. Anders Hovden slet seg gjennom studiene med hardt arbeid og flittige lesing ved siden av jobbingen. Senere ble han prest, men også teologistudiet var vanskelig både på grunn av sykdom og økonomiske problemer. Men ved hjelp av eget arbeid ved siden av lesingene, og med en ustrakt hånd fra vennen Per Sivle, klarte han også å avlegge embetseksamen i 1886 og ta praktikum i 1888. Men hele livet i gjennom var han preget av slitet med jorda og kavet med fiskingen. Anders Hovden var likevel glad i hjemstedet sitt. Bilder fra hjemmet og bygda, og ikke minst livet til bonden og fiskeren, står sentralt i diktningen hans. Salmene til Anders Hovden er eller sterkt preget av naturen og nasjonalmotivet. Han skriver jordnært og hans diktning er enkel og forståelig poesi på vakker og velklingene nynorsk som på mange måter var en fornyelse av norsk salmetradisjon. Både Guds omsorg og solmotivet står sentralt i salmen Ned i vester soli glader. Hovdens salmer er alltid fylt av hans lyse tro på en nådig Gud, skriver Monrad Norderval om ham. (Aanestad).

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud og Fader, lat oss sova
under englevakt i stova,
ver vår sol om natti, du!
Når så siste dagen dalar,
lyft oss opp i dine salar,
lei oss over stjernebru!