Mens tidene går

Mens tidene går så meget omskiftes.

Salmen er skrevet av Sophie Bonnevie i 1907. Vi finner salmen Mens tidene går, så meget omskiftes i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 831 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 879 med fire strofer. Originaltittelen er Mens seklerne gaar og salmen ble første gang publisert i Menighedsblad for Kristiania.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mens tidene går,
så meget omskiftes og lite består.
Berømmelse senkes i glemselens hav,
men evig skal minnes et kors og en grav,
en dåd som har banet til himmerik vei:
Han døde for meg!

Med sin sikre og uvurderlige språksans var læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie til meget stor hjelp for stiftsprost Gustav Jensen i hans arbeid med å revidere den gamle salmeboken til Landstad. Og i hennes diktsamling Mot lyset fra 1912 stod også salmen Mens tidene går, så meget omskiftes. Sammen med fire andre salmer fikk den sin naturlige plass i Landstads reviderte salmebok som første gang kom ut i 1926.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han utgikk fra Gud,
han kom for å bringe Guds kjærlighets bud,
å løsrive sjelen fra helvedes bånd
og skape et gudsliv i sannhet og ånd.
Men korset stod truende mørkt på hans vei.
Han døde for meg!

Norsk Salmebok har plassert salmen under temaet ”Livets forgjengelighet”, mens Landstads reviderte salmebok har den under ”Åndelige sanger for hjemmet”. I en eldre utgave av Sangboken fra 1962 står salmen med fire strofer som nummer 214 under overskriften ”Forsoning og rettferdiggjørelse”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

All ondskapens hær
skal aldri mer skille fra den jeg har kjær.
Om ormen meg sårer med giftige tann,
et blikk på min Frelser dog lege meg kan,
Og må jeg enn vandre på korsmerket vei,:
han døde for meg!

Midt under alle skiftende tider og forandringer er det en sannhet som står fast til evig tid: Jesus døde for meg. Om livet blir mørkt og tungt, lyser likevel korset og forsoningens mysterium opp min vei: ”Og må jeg enn vandre på korsmerket vei, han døde for meg!” Gjennom hele livet vårt får vi gå til Jesus med det som er tungt og vanskelig. Også i dødens stund er han der: «Akk, alt hva jeg kan, er å fly til din favn / og leve mitt liv i ditt hellige navn / Og går gjennom dødsskyggens daler min vei / du døde for meg!»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du døde for meg!
Velsignede, hva kan jeg gjøre for deg?
Akk, alt hva jeg kan, er å fly til din favn
og leve mitt liv i ditt hellige navn.
Og går gjennom dødsskyggens daler min vei,
du døde for meg!