O Lammets blod

O Lammets blod det dyrebare blod.

Sangen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1874. Vi finner den i Sangboken (1962) som nummer 218 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 279 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

O Lammets blod, det dyrebare blod,
Som gav meg liv da jeg ved korset stod,
Det er min trøst i all min sorg og nød,
Min trygge ankergrunn i liv og død.

Sangen står plassert under fanen «Forsoning og rettferdiggjørelse». Det er også sangens tema. «O Lammets blod det dyrebare blod» er en sang om Jesu forsoning. Det er han som en Lammet i sangen: «Se der Guds Lam som bærer verdens synd.» (Joh 1, 12).

Vi siterer strofe to (SaB):

Da jeg fikk se at jeg en synder var,
En fattig sjel som intet i seg har,
Da fikk jeg se det blod på korset rant,
Og legedom for sjelesmerten fant.

Det er gjort litt forandringer i teksten fra den ene til den andre utgaven av Sangboken vi har benyttet som kilde. Sangboken fra 1962 har «Da en ugudelig jeg blevet var» i første verselinje i strofe to. Det forteller vel kanskje at sangeren hadde levd i barnetroen, men senere var falt ut av nåden. Tilsvarene er forsoningen streket enda sterkere under i strofe tre i den eldste versjonen. De to siste verselinjene har her: «Om Lammet som er slaktet og til Gud / Har kjøpt meg med sitt blod fra døden ut.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Da i min munn ble lagt den nye sang
Som nå meg følger under all min gang,
En sang om Lammet som har kjøpt meg ut
Og åpnet veien for meg hjem til Gud.

Giverholt kjenner også til kampen. Han vet at det er ikke bare å komme til Jesus, så skal alt bli bra. Vi har en daglig kamp mot synden. Det er her nådestolen kommer inn. Uttrykket er hentet fra Det Gamle Testamentet. Nådestolen var lokket på paktens ark. Det var stedet hvor det ble gjort soning for folkets synder i den gamke pakt. Nådestolen står som et bilde på frelsen i Kristus og på Jesu stedfortredende død på korset for våre synder.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Og blir så synden mektig i meg enn,
Da flyr jeg straks til nådestolen hen.
For har jeg daglig synd, ja, lønnlig brøst,
Så gjelder blodet enn, – det er min trøst.

Vi finner fire sanger av Jens Marius Giverholt i Sangboken. De to første handler om forsoningen, mens de to siste har «Det kristne håp» som sitt tema. På mange måter kan vi vel også si at dette angir grunntonen i Giverholts forkynnelse: «Kom til Kristus og motta frelsen. Bli i ham så skal du en gang få møte Herren hjemme i himmelen».

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og går det smått, ja, stundom rent på tvers,
Jeg nynner bare på mitt kjære vers
Om Lammet som meg renser med sitt blod,
Ja, med den sang jeg møter dødens flod.