Jerusalem du fagre

Jerusalem, du fagre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Det er ikke kjent når, men vi finner salmen i Paul Nedergaards bok (PaN) om Johannes Levinsen fra 1925. Den er også publisert på en færøysk side som siterer den fra en sangbok der vi finner den som nummer 354 med 4 strofer. Tittelen er Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá. Den danske tittelen er Jerusalem du fagre, du gyldne Stad, saa hvid som Sne. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (PaN):

Jerusalem, du fagre,
du gyldne stad, så hvit som sne,
når skal jeg til deg komme
og dine tårn få se?
Jerusalem, du fagre.

Johannes Levisen har skrevet flere salmer der han dveler ved det nye Jerusalem. I tillegg til denne salmen, finner vi også den vakre salmen Hvad er dog det, der bryder frem. Til overskrift på denne har han satt ”Det ny Jerusalem”. Men den kanskje aller mest kjente av Johannes Levinsen sine hjemlandssanger er den gripende Jeg gaar til Himlen, der er mit hjem. Salmen ble sunget i hans egen begravelse i Sankt Jacobs Kirke i København 12. oktober 1884.

Vi siterer strofe to (PaN):

Jeg vet det i mitt hjerte,
en gang jeg til din mur skal nå,
skal stå i dine porte
og lovsangsharpen slå.
Jeg vet det i mitt hjerte.

Vi finner gjenklang både fra de hebraiske salmene i Bibelen og fra den danske salmedikteren Adolph Brorson i salmene til Johannes Levinsen. Salmen har paralleller både til Brorson-salmene Her vil ties, her vil bies og til O Helligaand, mit Hjerte den Stad saa hardt attrår. ”Reisen hjem til det ny Jerusalem er nok besværlig og tung. Men han ved saa sikkert, at den Rejse skal ende med, at han naar sit fagre Maal”, skriver Nedergaard om ham videre. Etter hans død publiserte ”Kristelig Forening for Mænd og Kvinder” 11 sanger av ham. Flere av dem hadde vært trykt opp tidligere , men det er særlig gjennom den danske sangboken Hjemlandstoner at han ble kjent for det danske folk. I Norge har vi to av hans sanger derfra.

Vi siterer strofe tre (PaN):

Men akk, de reisetider,
den tunge vei i ørkensand,
de kolde mørke netter
og solens hete brann!
Men akk, de reisetider.

Johannes Levinsen ble bare 31 år gammel. Beretningen om hans korte, men smertefulle dødsleie er gripende lesning. Dagen før han døde kalte han inn sin bror. Johannes Levinsen ville så gjerne få bringe en siste hilsen til sin menighet. Med hviskende stemme, og trolig i store smerter, dikterte han: ”Kære venner, at staa fast i den funde Naade og derudaf stride Troens gode Strid, derom er det, det gælder, saa skal vi nok komme hjem til Herren.”

Vi siterer strofe fire (PaN):

Så vis deg for mitt øye,
høyt over ørknens sol og sand,
at meg i vandringstiden
ditt billed drive kan.
O vis meg for ditt øye.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925), s. 60-91

Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá