Jeg går til himlen der er mitt hjem

Jeg går til himlen, der er mitt hjem.

Sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem er skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1882. Melodien er en gammel norsk folketone. Jeg vet ikke hvem som har oversatt sangen fra dansk til norsk, men det synes klart at det er en vakker og poetisk norsk tekst. Vi finner den norske sangen i Sangboken (SaB) som nummer 876 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Der er mitt bevende hjerte.

Johannes Levinsen tok teologisk embetseksamen og ble cand. teol. i 1876. Det gikk rimelig raskt med studiene hans og etter at han hadde avlagt eksamen, var han på studiereise blant annet til Frankrike før han vendte hjem til Danmark og ble prest. Johannes Levinsen var først prest i landskall før han ble kalt som prest til København. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist ved de Classenske Arbejderboliger i København i 1880. Men motgang kom. Det var sykdom som gjorde at hans drømmer ble lagt i grus. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg.

Vi siterer strofe to (SaB):

Der er hver glede jeg savnet her,
Hvert håp som her måtte fare,
Der er min Frelser og Herre kjær,
Og pilegrimenes skare.

Sangen er skrevet av en ung prest i 1882. Han er ikke mer enn 29 år gammel. Men han skulle få oppleve smertefull sykdom. I 1884 dør Johannes Levinsen bare 31 år gammel. Han fikk blindtarmbetennelse og på den tiden var det verken operasjon eller smertelindring for sykdommen. Men brevene viser at han var ikke bitter. Levinsen hadde tatt sin tilflukt til Herren. Allerede to år før sykdommen slo ham ned, så han i sangen forbi denne verdens jammerdal til et bedre sted.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den reise gjør meg så glad og lett,
Så fri og munter og modig,
Enskjønt mitt hjerte er sykt og trett
Og foten såret og blodig.

Studievennen Alfred Ipsen ble også prest. Han har skrevet et lite minneblad om kollegaen Johannes Levinsen. Også brevvekslingen med Bjørnstjerne Bjørnson er bevart. Vi kan være takknemlige for at dikteren ikke slo hånden av den unge «spiren» i 1871. Da hadde vi kanskje aldri fått sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem. Og slik har de kristne gjennom alle tider forstått det. «Bibelen taler da virkelig om at de troende har sitt rike i himmelen. Fil 3,20. Paulus lengter etter å fare herfra og være med Kristus, for det er meget bedre. Fil 1,23,» skriver Carl Fr. Wisløff i en liten artikkel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Og der er hele mitt hjerte.