Kirken er til moder kåret

Kirken er til moder kåret.

Salmen er opprinnelig skrevet av Petter Dass, men gjendiktet på norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 276 med seks strofer. Salmen er svakt fornorsket og modernisert. I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 293 med seks strofer. Den står her plassert under «Marias Bebudelses Dag». Vi finner ikke salmen i Norsk Salmebok (NoS).

Vi siterer strofe en (LR):

Kirken er til moder kåret,
har sin Gud og Herre båret
mange sønner, døtre små,
som Guds øye hviler på.

Salmen Kirken er til moder kåret er inspirert av Dass-samlen Gud, jeg tror og det bekjenner. (Rynning). Den bygger delvis på strofe 20-23 av denne salmen, men det er bare begynnerstrofen som gjenfinnes direkte som tema i originalsalmen til Petter Dass.

Vi siterer strofe to (LR):

Hun er den til frihet føder,
lovens trellesinn hun døder,
sanker flokken i sitt fang,
drager mildt og uten tvang.

Petter Dass tilhører barokken og ortodoksien. Diktningen skulle være nyttig. Forfatteren så på seg selv som en lærer. Han måtte ha et budskap å komme med. Som dikterprest forener Petter Dass ortodoksiens krav til den rette læren med barokkens poetiske virkemidler. Det gjør han på en slik måte at budskapet ikke blir overskygget av diktingens krav stil og språk. Petter Dass makter å balansere dette slik at hans dikt virker enklere og mer folkelige enn mange andre i samtiden. På den måten er han fremdeles lesbar i dag.

Vi siterer strofe tre (LR):

For den sannhet som hun lærer,
nåden hvorom bud hun bærer,
Herren som vi podes i,
gjør oss rett i ånden fri.

Petter Dass skrev dikt og sanger for alle anledninger. Både leilighetsdikt og topografiske beskrivelser er typisk for barokken. Men Petter Dass skrev også for å veilede og belære unge og gamle i trospørsmål. Den norske barokkdiktningen var i all hovedsak religiøse dikt. En stor del av denne litteraturen var salmer. Petter Dass sine salmer fikk ganske stor utbredelse gjennom avskrifter og muntlig tradisjon. Han er kjent både i Norge, Danmark og på Færøyene og langs den sørvestlige kysten av Sverige. Og fra 1869 ble Petter Dass også for første gang representert i en norsk salmebok gjennom Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Mens av kjærligheten bundet,
vi i lydighet blir funnet
mot vår Gud og Herre god,
full av tro og trøstig mod.

Petter Dass er ganske stabil i den norske salmeheimen. Han er representert med syv salmer i LK, syv salmer i LR og syv salmer i NoS. To salmer er nye i NoS i forhold til LR og to salmer fra LK kom ikke med i LR. Men hele fem salmer er felles for LR og LK og NoS har fem salmer som også var med i LR.

Vi siterer strofe fem (LR):

Ville Gud mangfoldiggjøre
folket innen kirkens døre,
hellige dem med sitt ord,
gjøre modergleden stor!

En stamme på tre salmer er felles for de tre norske salmebøkene utenom Norsk Salmebok (2013). Det er for det første påskesalmene Velsignet vær, o Jesus Krist og Solen på himmelen lukket sitt øye. Og så har vi ikke minst den flotte og inderlige nattverdssalmen O Jesus, for din alterfot. I Norsk Salmebok finner vi også de to salmene Hør nå godt nytt som på jorderik hendte og Kristus kom med vann og blod som ikke har vært publisert i salmebøkene for den norske kirke tidligere.

Vi siterer strofe seks (LR):

Gjøre barneflokken fager,
så i fred den fremad drager
syngende til paradis
Herrens navn lov, takk og pris!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1869)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P.E. Rynning (1967)

Hele salmen i originalutgaven