Hva kan oss komme til for nød

Hva kan oss komme til for nød.

Salmen er skrevet av Andreas Knöpken i 1527. Vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 662 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 270. I den danske salmeboken stod salmen plassert under «Kristenlivet – Trøst og fred». Hos Landstad finner vi salmen på «Midtfastesøndag» eller «4. søndag i faste» som det kalles nå. Salmen har seks strofer begge steder. Den er en fri gjendiktning av Salme 23 i Bibelen.

Vi siterer strofe en (LR):

Hva kan oss komme til for nød
Mens Herren selv oss føder?
Han metter oss med himmelbrød
Og til sitt bord oss nøder;
Vår tørst og vederkveger han
Og lesker oss med livsens vann,
Med Helligåndens nåde.

Andreas Knöpken ble født i Küstrin i Tyskland i 1468. Han virket en tid som latinskolelærer hos Bugenhagen i Treptow i Pommern, men brøt med den katolske kirken og måtte flykte. Sammen med Bugenhagen hadde Knöpken gått til angrep på den lokale helgendyrkelsen. Andreas Knöpken kom til Riga i 1521 som den første lutherske predikant. Her ble han utnevnt til erkediakon og senere luthersk superintendent ved St. Petrikirken i Riga. Andreas Knöpken var en viktig person under innføringen av reformasjonen i Latvia. Han er ofte omtalt som Rigas apostel og reformator. Andreas Knöpken døde i Riga 18. februar 1539, rundt 70 år gammel.

Vi siterer strofe en på dansk:

Hvad kan os komme til for nød,
når Herren er vor hyrde,
bespiser os med Himmel-brød
og letter al vor byrde!
Vor sjæl og vederkvæger han
og læsker den med livets vand,
med Helligåndens nåde.

Til forskjell fra den norske utgaven har den danske versjonen også med Skriftens ord om at Herren er vår hyrde. Men begge utgavene følger hverandre i henvisningen til «himmelbrødet» og til «livsens vann». Brød er også temaet for en av evangelietekstene for denne søndagen hvor Jesus metter fem tusen i ødemarken med fem brød og to fisker. Vi finner det bl. a. i Joh 6, 1-15:

«Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen. En stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke. Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine. Påsken, jødenes høytid, var nær. Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?» Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre. Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.» En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.» De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene. Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette er profeten som skal komme til verden!» Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.»

Salmen er oversatt og gjendiktet til nynorsk av Elias Blix i 1891. Hans versjon heter «Kor kann oss møta nokor Naud». Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok i en noe nyere utgave som «Kor kann oss møta nykor naud». Her står salmen som nummer 214 og den er plassert under «Midfaste-sundag» Blix siterer strofe 1-3, 5, 7-8 etter Landstads Kirkesalmebog. Det er bare små avvik i nynorskteksten som går på rettskrivning etter Blix.

Vi siterer strofe en på nynorsk:

Kor kann oss møta nokor naud
Når Herren vil oss føda?
Han mettar oss med himmelbraud
Og giv oss livsens grøda.
Han svalar og vår hjartegrunn
Med vatnet søtt av livsens brunn,
Med Andens nådekjelda.

Vi har funnet frem til en skannet utgave av baltiske kirkesalmer fra Universitetet i Tartu i Estland. Her en Andreas Knöpken representert med ikke mindre enn 10 salmer. I utvalget finner vi også vår salme. Den er gjengitt på et litt gammelt tysk, men vi kan likevel se at de danske og norske versjonene av strofen har fått med seg både «vann» (water, moderne tysk; wasser) og «himmelbrød» (hemmelbrot) fra Knöpken sin salme.

Vi siterer strofen på tysk:

Wat kau vns kamen an vor noth
so vns de here weydet,
vnde spyset vns mit hemmelbrot
vnd vp de weyde leydet,
dar tho vorqwyeket vnsen moeth
vnde kölet mit dem water soet
synes werden hylligen geystes?

Andreas Knöpken har koblet hyrdemotivet i Salmene 23 sammen med brødunderet i Det Nye Testamentet. Et sentralt motiv i hans salme er derfor «himmelbrød». Det skal vi komme tilbake til noe senere. Men en salme vil alltid være en anvendelse av Guds Ord. Forfatteren står fritt i hvordan han vil bruke Bibelen så lenge han er trofast mot den hellige skrift: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft», leser vi i Salme 23, 1-3a. Derfor mangler jeg heller ikke vann eller brød. Gud gir meg alt det jeg trenger.

Vi siterer strofe to (LR):

For ditt navns skyld den Hellig Ånd
På sannhets vei oss leder,
Vår tro han giver overhånd,
Midt i vår sorg oss gleder.
I ham vi har så fritt et mod,
Om døden enn for øine stod;
Thi du er med oss, Herre!

Strofen er en parafrase over salme 23, 3b-4a: «Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg». Andreas Knöpken gjengir avsnittet med egne ord og anvender teksten på våre liv. På samme måten som hyrden beskytter sauene fra farer, vil Herren også vokte og nære sine troende barn her i denne verden. Selv i døden er han deres trøst.

Vi siterer strofe tre (LR):

Vår hyrdes kjepp og stav for visst
Den trøster og den tvinger;
Med kors han demper kjødets lyst,
Så det ei skade bringer;
Men ånden over kjødet må
I striden seiervinning få,
Guds barn til fred og glede.

Første delen av strofen svarer til Salme 23, 4b: «Din kjepp og din stav, de trøster meg«. Hyrden i Det Gamle Testamentet var utrustet med en stav, en kjepp og en slynge. Det var hans våpen mot de ville dyr som kunne angripe hjorden. Farene var mange. Ulv var av de dyrene som hyrdene hadde størst problem med. Og det var rikelig med ulv i landet. De var raske og modige og kunne gjøre stor skade. Løver finnes det ikke lenger her. Men i tidligere tider fantes de løver som holdt til ved Jordanelven. Her kunne de ligge skjult i den tette vegetasjonen. Hyrdene måtte være forberedt på å forsvare saueflokken sin mot overfall fra løver. Også selve naturen kunne by på overraskelser og angrep fra røvere var heller ikke uvanlig. I salmen har Knöpken overført denne kampen på vårt åndelige liv. Vi har en strid å utkjempe mot den syndige natur. Ånden står mot kjødet i denne kampen. Den er ikke over før vi står hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du har og dekket oss et bord
Som oss må vel behage,
Din nattverd og ditt sanne ord,
Guds kraft i alle dage.
Når hårdt oss engster Satans list,
Da er ditt ord vår trøst for visst
Alt med din Ånd og nåde.

Strofe fire bygger på Salme 23, 4: «Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender«. Den norske salmeversjonen anvender dette på nattverden. Fienden er den onde, Satan selv. Sakramentet og Guds eget sanne ord er våpen i denne kampen. Her er trøsten og styrken på veien å finne. Bibelen taler klart om å utruste seg i kampen med Guds Ord: «Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Ef 6, 10-13).

Vi siterer strofe fem (LR):

Du salver med din nådehånd
Vårt hoved og vårt hjerte,
Den gledens olje er din Ånd
Som læger syndens smerte;
Du skjenker oss så søtt i bryst
Full hjertens trøst og åndens lyst,
Dermed vi døden tvinger.

Midtfastesøndagen kommer til oss som en gledens dag i fastetiden. I tidligere tider skulle de få lov til å glede seg over at halve fasten var over. Fasten har ellers et preg av kamp og konsentrasjon om det ene nødvendige. Den troende skulle fordype seg i den åndelige føde som næring til fortsatt kamp. Strofe fem utrykker mye av denne gleden: «Du salver med din nådehånd / Vårt hode og vårt hjerte / Den gledens olje er din Ånd / Som leger syndens smerte». Også Salme 23,5 b taler om glede og et liv i overflod: «Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over».

Vi siterer strofen på dansk:

Du sender os i sorg og nød
den salve, som os kvæger,
din Ånd har trøst mod synd og død,
vort banesår du læger;
du salver ej til dødens dal,
men kongelig til Himlens sal
med glædens oliestrømme.

Temaet for 4. søndag i faste er «brødunderet» og «mamma fra himmelen». Men også 8. søndag etter pinse har en tekst om brødunderet. Her er det 4000 mennesker som blir mettet. Men til forskjell fra teksten for 4. søndag i faste, advarer Jesus her mot fariseernes surdeig. Gud viser omsorg for folket ved å gi folkemengden mat. Men han vil nok si noe mer enn dette. Midtfastesøndagen forteller oss også at Jesus er himmelbrødet. Han er «livets brød». Jesus tolker selv brødunderet i Joh 6, 32-35: «Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste»«.

Vi siterer strofe seks på dansk:

Så Gud og Frelser, mild og blid
du holder os i live;
fra nu og indtil evig tid
vi i dit samfund blive,
her i din kirkes lys og fred,
og efter dødens bitterhed
i Himmerig med ære.

Salme 23 er en salme som troende til alle tider har funnet stor trøst i. For mange er det en kjernesalme som de stadig vender tilbake til både i sorg og i glede. Og avslutningen bærer i seg et løfte om at Gud skal bevare oss helt til livets slutt: «Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider«. (Salme 23, 6). Hvis Jesus får være vårt himmelbrød, har vi nok til å leve og salig få dø.

Vi siterer strofe seks (LR):

Din godhet og din miskunn blid
Oss følger her i live;
Fra nu og inntil evig tid
Vi i ditt hus skal blive,
Her i din kristne menighet
Og efter dødens bitterhet
I himmerik med ære.