Stå fast min sjel

Stå fast, min sjel, stå fast.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 74 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 267, mens vi i Dansk Salmebog finner den som nummer 632 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på tretten strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Stå fast, min sjel, stå fast
i Herrens kriger!
Tenk hvilken skam og last,
om Gud du sviker!
Tenk hvilken skjendig ting,
først Gud å kjenne,
/: og siden seg omkring :/
til verden vende!

Brorson-salmen Stå fast, min sjel, stå fast har ganske sikkert betydd mye for mange opp gjennom skiftende tider og spesielt er vel kanskje strofe en, to og seks ofte sitert i kristne taler og samlinger. Salmen er en sentral Brorson-salme som Dansk Salmebog Online har plassert under «Kristenlivet – Forsagelse og kamp». På norsk synges nest siste verselinje to ganger.

Vi siterer strofe to (NoS):

Begynt er ikke endt,
det må du vite!
Du som har Jesus kjent,
bli ved å stride!
Alt hva ditt hjerte vil
fra himlen vende,
/: skal overvinnes til :/
din siste ende.

Salmen ble første gang publisert i Troens Rare Klenodie og vi finner den i original på Arkiv for dansk litteratur som nummer 220 med tretten strofer. Det er en salme om kamp og utholdenhet. Temaet er blant annet understreket med kampmotivet i strofe en med «Stå fast, min sjel, stå fast / i Herrens kriger» og med «Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» i strofe to.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å stå imot med makt
til alle sider,
i faren stå på vakt
må den som strider.
Men det skal mere til
sin krans å finne:
/: Utholdenheten vil :/
alene vinne.

Den danske originaltittelen i Tønder-heftet, Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejer, fra 1735 var Staae fast, min Siæl! staae fast. Fra Troens Rare Klenodie vandret så salmen videre til Lammers, Jensens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Med unntak av Gulberg, Pontoppidan og evangelisk-kristelig Psalmebog, har salmen således vært trykket opp i de fleste norsk-danske salmebøker gjennom 250 år.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Se opp og tenk engang
på livets krone,
på din bestemte rang
for Lammets trone!
I sannhet, hva du her
skal måtte tåle,
/: av kronen ei er verd :/
den minste stråle.

Vi finner igjen sentrale motiver hos Brorson gjennom hele salmen. Vi har allerede nevn kampmotivet. Den troende når ikke frem til Guds evige himmel uten å bekjempe synden og alle fristelser som fører ham på ville veier. Forsakelsene blir små når han tenker på livets krone som her står som et billede på seiersprisen hjemme hos Gud, evig liv: «I sannhet, hva du her / skal måtte tåle / av kronen ei er verd / den minste stråle».

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja tenk på ham, o sjel,
du troskap lovet,
tenk hva Immanuel
for oss har vovet!
For oss den Herre god
/: sitt blod, sitt dyre blod, :/
og oss forløste.

Et annet sentralt motiv hos Brorson er pilegrimsmotivet. Det fokuserer ikke så mye på selve kampen underveis som på selve målet for vandringen. Den troende er på vandring i denne verden. Målet er på den andre siden av død og grav. Å gi akt på dette gir styrke under livsreisen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når Jesu kjærlighet
vi rett betrakter,
og verdens herlighet
for intet akter,
når himlen er oss kjær
og lys og yndig,
/: først da blir Herrens hær :/
i striden myndig.

«Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» Mens Norsk Salmebok har plassert salmen under fanen «Stefanusdagen (2. juledag), finner vi den i Landstads reviderte salmebok under 3. søndag etter faste. En av de gamke episteltekstene for denne siste søndagen er hentet fra Efeserbrevet: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud … En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!» (Ef 5, 1-2, 8-11).

Vi siterer strofe syv (NoS):

Gud være lov og pris,
ja ham alene,
som lot oss paradis
så dyrt fortjene!
Vår Jesu kamp og strid
til æreminne
/: vi vil vår korte tid :/
stå fast og vinne.