Å hvor er jeg vel til mote

Å, hvor er jeg vel til mote.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 328 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 258 med to strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 279. Her er tittelen på salmen O, hvor er jeg vel til Mode og salmen står sitert med to strofer. Den danske originalen heter Nu vel an mit bange hierte og har 15 strofer, men de norske salmebøkene gjengir her bare strofe fire og seks etter den opprinnelige teksten. Salmen Dristig nu, mitt bange hjerte bygger på den samme originalteksten, men her finner vi i Landstads reviderte salmebok fire strofer fra den danske salmen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, hvor er jeg vel til mote
siden jeg min Jesus fant!
Da jeg kom og falt til fote,
all min sorg med ett forsvant.
Å, hva glede nå jeg har,
som jeg snart i himlen var!
Det kan kalles vel å havne
når man kan sin Jesus favne!

Salmen handler om å få det godt med Gud. Den kan sikkert både mistolkes og misforståes, men temaet er allerede gitt av Hans Adolph Brorson da han skrev salmen sin for snart 300 år siden. Han satte til overskrift Om den store Synderinde, Luc. 7. Vi siterer fra Luk 7, 36-50: ”En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å væte føttene hans med tårene, og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene, men hun vætte føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Har jeg før i synden sovet,
kjente ikke til min nød,
har jeg båret høyt mitt hode
og foraktet dom og død,
nå er alt i ydmykhet
lagt for Jesu føtter ned,
ham, min frelses faste klippe,
kan jeg aldri mere slippe.