Den sælaste von i verda

Den sælaste von i verda.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1981. Melodien er ved Gabriel Linsén og vi finner sangen under “Det kristne håp” i Sangboken. Her står den som nummer 856 med tre strofer. En gang i 1981 hadde Trygve Bjerkrheim bedt sangeren Ola Valland synge en sang som ble skrevet 30 år tidligere etter en reise til Finland. Men Valland ville heller synge en ny sang ut fra nøkkelordene ”lys”, ”von” og ”glede”. Og en kveld Bjerkrheim kom over disse stikkordene, ble den nye sangen Den sælaste von i verda skrevet. Den ble urfremført i festsalen på Fjellhaug Skoler like før jul. Og forsamlingen likte sangen svært godt. Den ble tatt inn i den reviderte utgaven av Sangboken (SaB) som en av de aller siste før boken var ferdig.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den sælaste von i verda
er den som vår Gud oss byd.
Ho fyller vår sjel til botnen
med frimod og fred og fryd.
I trua på Jesus Kristus
oss ventar ein evig vår.
Og er stundom smal vår livsveg,
til sist me vår himmelheim når.

Trygve Bjerkrheim har mange likhetspunkter med Lina Sandell. Hos begge står vekkelsen sentralt. Og begge er barn av rosenianismen. Det er nok det som Jesus gjorde heter det i en sang hos Trygve Bjerkrheim. I tillegg finner vi sterke drag og særmerke fra naturen hos ham. Trygve Bjerkrheim blir regnet for vårens dikter. Våren står for håpet og minner om himmelen. Så sterkt stod dette hos Trygve Bjerkrheim, at han de siste årene av sitt liv alltid skrev ned diktene sine med grønn penn. Men Bjerkrheim er også påvirket av pietismen. Her finner vi paralleller med Brorson.

Vi siterer strofe to (SaB):

Den rikaste skatt i verda,
det er vera rik i Gud,
få stå i dei kvite klede,
det skinande rettferdskrud.
Den arven skal aldri øydast.
Dei perlene alltid skin.
Og blomen som aldri bleiknar,
i æva er frodig og fin.

Hos Trygve Bjerkrheim kan vi også spore røtter tilbake til vår egen Elias Blix. Han er en av de største fornyere av nynorsk språk på kristen grunn i vår samtitid. Mens Elias Blix for alvor førte nynorsken inn i kirken, gjorde Trygve Bjerkrheim den stueren på bedehuset. Men Bjerkrheims diktning har også klare kjennetegn. Vi kan nevne musikaliteten i språket hans. Ingen nynorskdikter i vårt land har fått satt melodi til så mange av sine dikt som nettopp Trygve Bjerkrheim. Og lyrikken hos Bjerkrheim er folkelig, samtidig med at den er poetisk, billedrik, velklingende og mangfoldig. Morgonlandet er en parallell til livshagen hos Elias Blix.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Så lovar me Gud, vår skapar,
vår Frelsar og ven og bror,
for vona som aldri visnar,
for livslukka rik og stor.
Så går me mot morgonlandet,
der dagen ei går på hell,
der evig me skal få ausa
med gleda av levande vell.