Gud Faders navn og ære

Gud Faders navn og ære.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Norsk Salmebok (NoS) har den som nummer 688. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 171 med syv strofer. Den er plassert under «1. søndag etter Kristi åpenbarings dag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud Faders navn og ære,
hans hus og helligdom
skal Jesu omsorg være;
derfor til oss han kom.

Originaltittelen er O Himle, hvad for Vaade. Salmen ble publisert i Vinterparten i 1689 med 26 strofer. Landstad oversatte de syv siste strofene og kalte salmen for Gud Faders Navn og Ære. Salmen ble for øvrig tatt med både i Wexels og i Hauges salmebøker.

Vi siterer strofe to (NoS):

Fra alle jordens ender
han dem forsamle skal
som Herrens ære kjenner,
ja, et utallig tall!

Salmen er utformet som en samtale mellom Maria og Jesus hvor Maria bebreider seg selv for at hun ikke bedre tok vare på Jesus da han som liten gutt ble vekke fra foreldrene. Hennes del av dialogen er strofe 1-17, men dette avsnittet er utelatt i Landstads utgave av salmen. Jesu svar finner vi i strofe 18-26. Her forklarer han hvorfor det var viktig for ham å være i Herrens hus (tempelet). Bakgrunnen for salmen finner vi hos evangelisten Lukas, kapittel 2.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Et tempel har han bygget
og grunnet med sitt blod.
Det får ei Satan rygget,
det står på klippen god.

Landstad har omdiktet salmen og gjort den noe mer generell. Det ser vi blant annet når vi sammenligner med originalen: «Et Tempel skal Jeg bygge / Og grunde med mit Blood / Som Satan ey skal rygge / Det faar saa sterk en Food.» Dansk Salmebog har for øvrig Kingosalmen Hvor stor er dog den glæde fra Jesu tempelbesøk. Denne salmen finner vi i Landstads reviderte salmebok som nummer 170 med seks strofer. Salmen bygger på det samme skriftgrunnlaget i Bibelen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hver sjel som ham mon savne,
skal i Guds kirkes bo
ham søke og omfavne
og finne trøst og ro.

Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 197 under «Første Søndag etter hellig Tre-Kongers Dag». Her står salmen under «Til Høimesse». Salmeboken oppgir at en av evangelietekstene for denne søndagen var hentet fra Luk 2. Prekenteksten handler om Jesus som tolvåring i tempelet: “Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.” (Luk 2, 42- 52).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Der vil han alltid blive
forklaret i sitt ord
og sakramenter give
av nådens rike bord.

Det er ikke uvanlig at en salme blir forandret i bruk og plassering i salmebøkene over tid. Slik er det også med salmen Gud Faders navn og ære. Norsk Salmebok har plassert salmen tematisk som første salmen under «Kirkevigsel og kirkejubileum». Det er sikkert en klok beslutning. Tempelet står da som et bilde på kirken eller den kristne menighet.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Der vil han sjeler løse
av alle syndens bånd,
der vil han trøst utøse
i hver bekymret ånd.

Gudshuset er viktig i den troendes liv. Her hører vi Guds Ord forkynt og her møter vi andre mennesker i et kristent fellesskap: «Der vil han sjeler løse / av alle syndens bånd / der vil han trøst utøse / i hver bekymret ånd.» Vi trenger dette på vår vandring. Jesus møter oss i bønnen, Ordet og sakramentet. Det er næring for sjelen på vei mot det himmelske hjem.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Der, Jesus, vil du finnes.
Vel dem som søker deg!
Av dem skal kronen vinnes –
o, Herre, hjelp du meg!