Guds sønn har gjort meg fri

Guds Sønn har gjort meg fri.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert posthumt i Svane-Sang fra 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 330 med tre strofer. Dansk Salmebog har salmen som nummer 514 også med tre strofer og her står salmen plassert under temaet ”Syndernes forladelse – Guds tilgivelse”. Tittelen på den danske salmen er Guds Søn har gjort mig fri. Den norske salmeboken har salmen under ”Kristus, vår Frelser”. Melodien her er en norsk folketone fra Heddal i Telemark. I Norsk Salmebok (2013) finner vi ellers salmen som nummer 340. Det er en dyp og inderlig salme om forsoningen og nådens frigjørende krefter.

Vi siterer strofe en (NoS)

Guds Sønn har gjort meg fri
fra Satans tyranni,
fra syndestand,
fra lovens bann,
fra dødens skrekk og helvedsbrann.
Min Jesus lagde seg
imellom Gud og meg,
seg undergav
min syndestraff
til smerte, død og grav.
Det var den kjærlighet
til meg som er så ubegripelig.
Så god
imot
en ond fra topp til rot,
hvem ingen ting var til behag
unntagen den forbudte smak,
med munn og hånd,
ja, sjel og ånd
I fiendens lenkebånd.

Hans Adoplph Brorson regnes som pietismens store salmedikter. Mens Brorson tidlig i studietiden ble kraftig advart mot pietismen og dens subjektive kristendomsforståelse, skulle han senere i livet bli en sentral skikkelse som la vekt på det personlige aspektet i den kristne troen. Den pietistiske bevegelsen var en religiøse retning som kom til Danmark fra Tyskland. Hans Adolph Brorson møtte den gjennom sine brødre og gjennom tiden han var på Løgumkloster og han kom til å utvikle seg til en stor salmedikter helt i pakt med pietismens ånd. Hans folkelige språk og enkle og forståelige poesi, gjorde at Brorson ble godt mottatt også blant den vanlige mann og kvinne i hans samtid.

Vi siterer strofe to (NoS):

Nu er jeg Gud i vold
tross slangen tusenfold!
La ham kun stå
og se meg gå
med frihets purpurkledning på!
Hvor gjør det godt i bryst
å følge Jesu røst
på sannhets sti,
alt ondt forbi,
til himlens sorgenfri!
La verden seg ei bille inn
ennu engang å få meg blind!
Nei, nei,
den vei
til pølen går jeg ei!
Nei jeg er kjøpt for dyre til
å prøve syndens lykkespill,
jeg blåser ad
den lokkemat
og ser til himlen glad.

Brorsons salmer hører til de best kjente og mest avholdte i den dansk-norske kirken. I Norge hadde vi tatt i bruk Kingos salmebok i 1699. Thomas Kingo varsler noe nytt i salmesangen. Selv om salmene hans er skrevet i barokk stil, og han fremdeles har sin fot stående i rasjonalismens tidsalder, foregriper han pietismen ved at salmene uttrykker følelser med utgangspunkt i konkrete situasjoner som også alminnelige kristne kunne forstå. Kingos salmebok ble svært populær hos oss og var i bruk i store deler av landet helt til den ble avløst av Landstads Kirkesalmebog i 1870-årene. Men det er trolig haugianernes fortjeneste at vi fikk så mange salmer av Brorson inn i Landstad. I 1799 tok Hans Nielsen Hauge med 52 salmer av Hans Adolph Brorson i sin salmebok De sande Christnes udvalgte Psalmebog. I gamle Landstad kom det inn det 57 av Brorsons originale salmer, mens Landstads reviderte salmebok hadde hele 59 salmer av Brorson. Også i sangbøkene hadde Brorson en svært sentral posisjon. I den norske Sangboken fra 1968 finner vi 39 originale og 28 oversatte salmer av ham. I den danske Hjemlandstoner fra 1989 står det 48 originale og 28 oversatte salmer av Hans Adolph Brorson.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mitt hjerte i meg ler
når jeg min grav beser,
ei blomsterdal,
ei fyrstesal
så trygg en seng meg vise skal.
Min død er ferjemann
til livets faste land,
Gud Sebaot,
hans eget slott,
ja, der er evig godt!
Skjønt vinden her er titt imot
og speker litt det kåte blod,
all kur
er sur
for menneskets natur,
den gjør dog lett som rå og hind
det deruti forsøkte sinn,
ja, korsets hegn
er just det tegn
til frihets rette egn.