Hitinntil Herren har hjulpet så vel

Hitinntil Herren har hjulpet så vel

Salmen er skrevet av læreren og kirkesangeren Anders Olsen i 1870. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 491 med fire strofer og i Sangboken (1983) som nummer 329, også her med fire strofer. Melodien er ved Haakon Fotland fra omkring 1920. Sangboken har plassert sangen under ”Guds omsorg, tro og tillit”, mens Norsk Salmebok har salmen under temaet ”Trygghet og glede”.

Vi siterer strofe en (NoS).

Hitinntil Herren har hjulpet så vel,
inntil i dag, til i dag,
sørget så trofast for legem og sjel
inntil i dag, til dag.
Skjønt jeg har syndet i stort og i smått,
jeg dog fra Herren har mottatt alt godt,
ufortjent kjærlighet, det har jeg fått
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen ble født på Gran på Hadeland i 1848. Anders Olsen kom tidlig med i kristelig arbeid, men på lærerseminaret på Hamar måtte han tåle mye spott og kritikk fra sine kamerater for sin virksomhet. Han ble senere lærer på Toten og klokker i gamle Hov hovedkirke.

Vi siterer strofe to (NoS):

Selv har jeg intet, men Kristus har alt
inntil i dag, til i dag.
Han på min regning har skrevet betalt
inntil i dag, til i dag.
Kristus korsfestet, ei annet jeg vet,
han brakte soning da døden han led,
Han er min frelse, min glede, min fred
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen skrev en del sanger. Noen av dem ble utgitt uten at han visste om det. De fleste av Anders Olsen sine sanger er skrevet i forholdsvis ung alder, mens han var mellom 20 og 30 år gammel. Også den kjente sangen Hitinntil Herren har hjulpet så vel er blitt til da han var i 20-årene. Den er skrevet til hans fars 50-årsdag og er også tatt inn i Norsk Salmebok. Men det var heller ikke meningen at denne sangen skulle publiseres.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å hvor usigelig god Herren er
inntil i dag, til i dag!
God imot alle, mot meg dog især,
inntil i dag, til i dag.
Aldri han ennå av meg er blitt trett,
bare jeg nu kunne takke ham rett!
Herren er nåderik, det har jeg sett
inntil i dag, til i dag.

Vi lar Aanestad berette hva Anders Olsen selv skrev om sine sanger i et brev datert 3. januar 1899: ”Jeg har alt i mange år vært bekjent med at enkelte av dem, tross deres skrøpelighet med hensyn til form og innhold, har vært til noen velsignelse. Nu i mange år har jeg ikke latt noe komme for lyset av hva jeg en enkelt gang under de mange tunge timer i de senere år har gjennomgått, – har nedskrevet, og det lille som måtte finnes her og der, vil rimeligvis komme til å følge meg i graven.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Snart fra all trengsel til hvile jeg går,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart for Guds trone med kronen jeg står,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart ingen sorg mer skal trykke mitt sinn,
snart ingen tårer skal væte mitt kinn,
snart jeg for evig ser Frelseren min,
tenk hvilken dag, hvilken dag!