Hvor stor er dog den glede

Hvor stor er dog den glede.

Salmen er skrevet av Thomas Hansen Kingo og ble første gang publisert i Vinterparten i 1689. Vi finner den med seks strofer i Dansk Salmebok (DS) som nummer 139 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 170. DS har plassert salmen under overskriften ”Troen på Guds Søn – Jesu liv” mens LR har den under ”1. søndag etter Kristi åpenbarings dag”. Vi siterer salmen svakt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvor stor er dog den glede
At man med Jesus må
I Herrens tempel trede
Og i hans forgård stå!
Hva er det for en ære,
Hva nåde stor fra Gud,
Når sjelen den må være
Sin Frelsers kirkebrud!

Salmen finnes på norsk både i Landstads Kirkesalmebok, Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Den var ellers tatt med både i Pontoppidans og Guldbergs salmebøker. Og i Norge ble salmen publisert både i Harpen, Lammers og i Hauges salmebøker. Men i forhold til den danske versjonen, er det gjort en del rettinger eller forandringer i siste del av strofen. På dansk er teksten slik: ”Hvor stor er dog den glæde / at man med Jesus må / i Herrens tempel træde / og i hans forgård stå / Den lyst, den ro, den ære / kan aldrig siges ud / når sjælen hun må være / sin frelsers kirkebrud.”

Vi siterer strofe to (LR):

Opp sjel, og akt vel nøye
Din Jesu kirkeferd!
Her males deg for øye
Hva ydmykhet er verd;
Se ved foreldres hender
I lydighetens bånd
Går han som jordens ender
Og himlen har i hånd.

Også strofe to skiller seg ut fra den danske salmeteksten. De to første og de to siste verselinjene er stort sett like på dansk og på norsk, men midtpartiet er skrevet om i salmen. Det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor. På dansk er teksten slik: ”Op, sjæl, og agt vel nøje / din Jesu kirkefærd / Gud går for hver mands øje / og lar sig lede her / udaf forældres hænder / i lydighedens bånd / han, som al jordens ender / og Himlen har i hånd.” Strofen finnes ikke på nynorsk. I Nynorsk Salmebok er bare den første og den siste strofen tatt med.

Vi siterer strofe tre (LR):

O tempel, hvor din lykke
På denne dag er stor,
At Jesus selv vil smykke
Din helligdom og kor!
Gid hjertene kun ville
Så give ham sin tro
Som han, all nådens kilde,
I dem vil gjerne bo!

Salmen bygger på avsnittet i Bibelen hvor Jesus er med foreldrene sine til tempelet. Men noe uventet skjer. Da de skal hjem, er Jesus blitt borte. I hele tre dager leter de etter ham uten å finne ham. Vi kan lett forstå foreldrenes fortvilelse. Den tredje dagen finner de ham i tempelet. Som svar på Maria bebreidelse mot ham, sier Jesus: ”Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” (Luk 2, 49).

Vi siterer strofe fire (LR):

Men, akk, Guds tempels ære
I støvet ned er lagt,
Enhver seg selv kan lære,
På Jesus få gir akt.
Hans ord, hans himmeltale,
Hans gjerning all og id,
Tør man med spott betale,
Og trosse nådens tid.

Slik finner vi tempelbesøket omtalt i Luk 2, 42-52: ”Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var, og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Iblant de lærdes skare
Seg Jesus ned har satt
At høre og erfare
Om deres lærdoms skatt.
De gransker Skriften nøye,
Men Jesus kjennes ei;
Han står for deres øye,
Men stolthet sier nei.

Også strofe fire og fem avviker til dels sterkt fra originalen. Kanskje det er noe av grunnen til at Støylen bare oversatte den første og siste strofen til nynorsk i 1920. På nynorsk heter salmen Det er den største gleda. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 533. Salmen står plassert under temaet ”Barnelærdom”. Teksten følger i grove trekk den norske bokmålsversjonen. Siste strofen er en bønn til Jesus om at han vil danne mitt hjerte til et tempel for seg selv. Det er ikke basert på denne verdens visdom, men på at jeg lærer Jesus å kjenne.

Vi siterer strofe seks (LR):

O Jesus, gid du ville
Mitt hjerte danne så
At årle det og silde
Ditt tempel være må!
Du selv min hjerne vende
Fra verdens kloke flokk,
Og lær meg deg å kjenne,
Så har jeg visdom nok!