Jeg ser min Herres hender

Jeg ser min Herres hender.

Dette er en kjent salme skrevet av den norske presten Sigvald Skavlan i 1885. Vi finner den som nummer 127 i Norsk Salmebok (NoS). Det er en vakker salme om Jesus hender, forsoningen og Jesu lidelse for våre synder. I Landstads reviderte salmebok er salmen plassert under «Langfredag», mens vi i Norsk Salmebok finner den under «Pasjonstiden». Melodien er enten Antwerpen 1540 eller en norsk folketone fra Sunnmøre. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg ser min Herres hender
med dype naglegap,
de som så herlig vender
til vinning alt mitt tap,
de hender som har skrevet
med blod og naglespiss
mitt hjerte frihetsbrevet,
min barneretts bevis.

Presten og salmedikteren Sigvad Skavlan ble født på Stranda på Sunnmøre 27. desember 1839. Han ble student ved Bergen Katedralskole i 1858 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania (Oslo) i 1864. Sigvald Skavlan var så sjømannsprest i Antwerpen fra 1864-1869. Og i 1869 ble han tilsatt som lærer ved døveinstituttet i Trondheim. Han var forstander ved samme sted fra 1872. Fra 1877 var Skavlan sogneprest på Askøy. I 1888 ble han utnevnt til residerende kapellan i Vår Frue Kirke i Trondheim og i 1894 til sogneprest i samme kirke. Sigvald Skavlan var også engasjert i kristent ungdomsarbeid og han stiftet i 1874 Trondhjems ynglingeforening.

Vi siterer strofe to (NoS):

De hender som så kjærlig
har lindret sykes nød,
de som så rikt og herlig
i ørknen delte brød,
de hender som så milde
velsigner våre små –
o Frelser, at du ville
de skulle såres så!

En finner ofte Sigvald Skavlan omtalt som «de døves mann» og han regnes som en av banebryterne innen moderne døvearbeid i Norge. I tillegg til omfattende studier, skrev Skavlan også mye om døvesaken. Sigvald Skavlan har gitt ut flere salmesamlinger og har også skrevet en rekke leilighetsdikt og kantater. I året 1911 tok Sigvald Skavlan avskjed fra sitt embete som sogneprest i Trondheim. Han døde året etter i Kristiania 4. november 1912.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når jeg min hånd utrakte,
til den forbudne frukt,
du dine hender strakte,
tok mine synders tukt.
Når min med blod var stenket,
med urett og med hat,
din er til korset lenket
i blodets røde bad.

Dikteren skildrer i salmen Jesus milde og kjærlige hender. Det er Jesus som la hendene på de små barna og velsignet dem. I ørkenen mettet Jesus de sultne med brød og det var og hans hender som lindret og helbredet de syke som kom til ham med forskjellige plager. Men Jesus ble også korsfestet og hans hender ble gjennomboret med nagler. Derfor er vi merket i hans hender som et tegn på at hans blod ble utgytt til soning for våre synder.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Den frelse Gud meg sender,
er kjøpt med dine sår;
i begge dine hender
mitt navn nå tegnet står.
Din hånd Syvstjernen binder
og bærer verden all,
av den min frelse rinner
i blodets dråpefall.

Vi finner «Syvstjernen» omtalt både hos Amos og i Jobs bok. Det viser oss noe av Guds allmakt: «Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker?» (Job 38, 31) og «Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør stummende mørke til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på havets vann og øser det ut over jorden – Herren er hans navn.» (Amos 5, 8). Samtidig lot Gud Jesus bli korsfestet på forbryterens tre. Det viser oss fornedrelsen. Men det er her min frelse ligger.

Salmen kom ikke med i Norsk Salmebok (2013). Det er synd for Skavlans salme er en flott salme om påskens under. I Norsk Salmebok (1985) er Skavlan ellers representert med tre salmer. I tillegg til denne finner vi salmene Å fikk jeg kun være den minste kvist (NoS 646) og Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå (NoS 682) hvorav den første også ble videreført i den nyeste salmeboken vår. Skavlan har utgitt salmesamlingene Korsets Sange og Stav og harpe. Han har også bl. a. skrevet en kantate til kong Haakons VII’s kroning i Trondheim i 1906. Vår salme avslutter nettopp med noen verselinjer om Jesu seierrike og kongelige stilling etter oppstandelsen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I kjærlighetens under
min sjel ser trøstig inn,
i dine dype vunder
jeg skjuler brøden min.
Nå har du nagler byttet
med septer og med spir
og er fra korset flyttet
til tronen av safir.