O Herre Krist sann Gud og mann

O Herre Krist, sann Gud og mann.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren Paul Eber i 1560. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og av Jr. J. Ørjavik i 1975. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) fra 1960 som nummer 603 med fem strofer og Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 834 med tre strofer. I Landstad Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen på bokmål som nummer 548 med åtte strofer i en oversettelse av Landstad selv. Salmen ble ellers oversatt til dansk av Rasmus Katholm i 1569. Den siteres i svakt normalisert av Salmebloggeren etter LR.

Vi siterer strofe en (LR):

O Herre Krist, sann Gud og mann,
Som all den pine tenkes kan
Har tålt for meg til korsets død
Og frelst min sjel fra evig nød.

Salmen handler om døden. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under temaet «Foran døden». Det er en salme om å bli bevart i troen gjennom livets siste bitre strid.

Vi siterer strofe to (LR):

O du som er av nåde full,
Jeg beder: Vær meg synder hull
Når jeg er stedt i siste nød
Og strider med den bitre død!

For noen blir den siste avskjed en tung og smertefull kamp. For andre er oppbruddet enklere. Men felles for alle er det at en dag sanser vi ikke mer. Vi kan verken se, høre eller snakke mer når døden har gjestet oss. Men dør vi salig i troen på Kristus, så er det også en dag slutt på smerten, tårene, savnet og prøvelsene. Da trøstes vi i Abrahams skjød.

Vi siterer strofe tre (LR):

Når øyet brister, syn forgår,
Når øret høre ei formår,
Din hjelp, o Jesus Krist, meg unn,
Vær hos meg i min siste stund!

Paul Eber er representert i Norsk Salmebok (1985) med salmene Når vi i største vi ser (NoS 239) og Du Herre Jesus, Gud og mann (NoS 834). Landstad Kirkesamebog hadde imidlertid tre salmer av ham. Det var Herre Jesus Krist, sand Gud og mand, Naar vi i største Nøden staa og Guds Godhed vil vi prise. Men Paul Eber er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe fire (LR):

Når bort skal fare da min ånd,
Motta den, Herre, i din hånd;
Mitt legeme gi hvile blid,
Å sove ut fra all sin strid!

Salmen er ”en bønn til Kristus om en salig avskjed fra dette eledige, bedrøvelige liv.” (Aanestad). Den er skrevet som en dødsberedelsessalme. Konrad Amelin kaller den for ”hymnologiens smertensbarn”, skriver Aanestad videre. Opprinnelig var salmen skrevet for Paul Ebers døtre. Den ble fort kjent og gjorde et sterkt inntrykk.

Vi siterer den siste strofen (LR):

En glad oppstandelse meg gi,
På dommedag min talsmann bli,
På mine synder mer ei tenk,
Men evig liv meg nådig skjenk!