Synes det i kors og pine

Synes det i kors og pine.

Dette er en salme av Christopher Tietze fra 1663. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebok (LK) som nummer 278 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Synes det i Kors og Pine. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 259 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Synes det i kors og pine
Som om Gud forglemte sine,
Dog er jeg forsikret på
Hjelpen visst en gang å få.

Den tyske presten og salmedikteren Christopher Tietze ble født i Wilkau ved Ramslau 10. januar 1641. Han gikk på gymnaset i Breslau og Nürnberg og studerte fra 1662 teologi i Altdorf og senere i Jena. Christopher Tietze ble presteviet og virket fra 1666 først i Laubenzeddel og fra 1671 i Hanfenfeld ved Nürnberg. Fra 1685 var han diakon og siden fra 1701 sogneprest i Hersbruck. Christopher Tietze døde 7. september 1703, 62 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Som en fader straks ei giver
Hver en ting som bedet bliver,
Så har Gud sin tid dertil
Når han sine hjelpe vil.

Christopher Tietze var i størte delen av sitt liv prest og salmeforfatter i og rundt byen Nürnberg i Tyskland. Han utga sine første salmer allerede som 23-årig. I den første samlingen finner vi 14 salmer av ham. Det er også her at den kjente salmen, som på tysk heter Sollt es gleich bisweilen scheinen, ble publisert. En ny samling salmer kom ut i 1670 med over 30 titler. En kjenner til alt i alt 59 salmer av Christopher Tietze.

Vi siterer strofe tre (LK):

Gud kan all min trang formilde,
Om det aldri så gikk ille,
Bær til meg den tyngste dag,
Mer enn Faders hjertelag.

Det ligger ikke så lite livsvisdom i disse tre første strofene av salmen Synes det i kors og pine. Gud er vår gode far som har omsorg for oss. Han har ikke glemt sine barn. Selv om det ser ut til at han drøyer med å svare på våre bønner så vil han likevel svare oss i rette tid. Det ser vi enda klarere i den danske utgaven hvor strofe en går slik: “Synes det i kors og pine / som Gud tit forglemte sine / dog er jeg forsikret på / hjælp i rette tid at få.”

Vi siterer strofe fire (LR str 3):

Tross all helveds list og plage,
Tross all verdens ve og klage!
Bort all redsel av min hu,
Gud han lever dog ennu!

Salmen er opprinnelig diktet til en verdslig vise. Melodien er ikke kjent i dag. I Norge synges den til Aldri er jeg uten våde, mens danskene blant annet benytter melodien til Johann Horn fra 1544. Christopher Tietze begynte å skrive salmer allerede da han gikk på gymnasiet og flere av salmene fra denne tiden regnes som hans aller beste. Salmen Synes det i kors og pine er skrevet da Tietze var 22 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR, 4):

Levnes intet meg her nede,
Himlen har dog evig glede;
Eier her jeg ei et strå,
Himlen er meg nok å få.

Strofen finnes ikke i dagens danske utgave av salmen. På norsk finner vi den som strofe fire i Landstads reviderte salmebok. LK hadde den imidlertid som strofe fem. Her er teksten om mulig enda mer inderlig. Den går da slik i lett fornorsket form: ”Levnes intet meg tilbage / Himlen skal meg ingen tage / Eier ikke jeg et strå / Himlen er meg nok at få.”

Vi siterer strofe seks (LR, 5):

Verden, jeg deg glad unnværer,
Om alt ditt jeg ei meg kjærer,
Ta det alt til siste rest,
Gud, min Gud, er rikdom best.

Salmen er publisert i de fleste norske og danske salmebøker som Thomissøn, Kingo, Pontoppidan, Lammers, Hauge og Landstads salmebøker. Og flere av Christopher Tietzes salmer ble gjenngitt i nesten hver eneste tyske salme- og sangbok i første halvdel av det 18. århundre. Landstad har salmen både i sitt utkast, i sin kirkesalmebok og i den reviderte salmeboken, men Christopher Tietze er ikke representert med noen salme i den nyeste norske salmeboken.

Vi siterer strofe syv (LR, 6):

Fader, vil du min kun være,
Søker jeg ei annen ære;
Skal og graven gjemme meg,
Gjerne, når jeg har kun deg!