Store store Gud

Store store Gud! Kven kan deg forstå.

Sangen er skrevet av forkynneren og gårdbrukeren Tor Ullsvik i 1930. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 401 med fem strofer. Sangen står plassert under ”Kamp og seier”. Det er også forfatteren som har satt melodi til sangen.

Vi siterer strofe en (SaB):

Store, store Gud!
Kven kan deg forstå?
Underleg er vegen som du fører dine på.
Men om vegen titt vert trong,
Eg fram til målet ser,
Den fagre, fagre himmelheim,
Tenk snart så er eg der!

Det er ikke alltid så lett å forstå Gud. Noen ganger er veien som han fører sine på underlige for vår tanke. Det fikk også Tor Ullsvik oppleve. Han ble tidlig en kristen og begynte å reise med Gus Ord. I tillegg hadde han gård og livnærte seg både som bokbinder og håndverker. Et rikt liv lå foran ham. Men Gud ville det annerledes. Han ble alvorlig syk i ung alder.

Vi siterer strofe to (SaB):

Store, store Gud
Som oss livet gav,
Sjå det liknar vesle blom som snart lyt falla av.
Så det visna må og døy, –
Det livets lagnad er.
Men bakom dødens skuggeland
Eg himmelheimen ser.

Tor Ullsvik ble født i Vinje i Telemark i 1903. Han ble med i vekkelsen under Hans Dolven høsten 1919. Etter det gikk han på Fjellhaug Bibelskole og begynte å reise som emmisær. Men ikke så lenge etter fikk Ullsvik tuberkulose. Han måtte slutte som forkynner. Det var sommeren 1930. Alt brast for ham og han skjønte ingen ting av det som skjedde, skriver Salmelid om ham. Tor Ullsvik drar til fjells og det er her oppe på Flotebustølen at sangen ble til 14. september 1930.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Store, store Gud,
Takk for denne von,
Takk for all din kjærleik og for frelsa ved din Son!
Du meg fann i ungdoms år,
Du kalla meg ved namn,
Du vil og sikkert føra meg
Til himlens lyse hamn.

Sangen er selvbiografisk. Den forteller hvordan Tor Ullsvik hadde det i en tung og vanskelig situasjon. Sangen er et sterkt vitnesbyrd om kampen mot sykdom og nederlag. Alt det andre visner og bleikner og Ullsvik føler seg ensom og forlatt. Men Gud møter ham likevel med sin trøst og omsorg: ”Men bakom dødens skyggeland / eg himmelheimen ser.”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, løys meg meir
Frå kvart band som bind!
Vert min livsstrid tung, så lat meg sjå i himlen inn!
Og lat vona verta sterk
Så gjennom tåreglans
Eg skoda kan min himmelheim,
Mi krona og min krans!

Tor Ullsvik forteller selv hva som skjedde. Oppe på stølen fikk han nytt mot. Men det kostet ham kamp: ”Alt brast for meg, – nei ikkje alt. Eg fekk nåde til å leggja alt i min Frelsars hender og kvila der hos han, midt i det som var så tungt.” Ullsvik kviknet til og fikk reise noen år igjen. Men sykdommen innhentet ham. 30. mars 1941 døde han på Høgås Sanatorrium i Grunge, 38 år gammel. Tor Ullsvik var flyttet hjem.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Svikefulle verd!
Du bind mange fast,
Mang ein gjekk her vonfull, glad, men vonene dei brast.
Takk då, takk, min Frelsar kjær!
Eg nå til deg er fest
Med blodets sterke band, og då
Mi livsvon aldri brest.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 376 og 408
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 960 og 1083