Å sie verden rett farvel

Å sie verden rett farvel.

Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig 1843 og videre bearbeidet av ham i 1845. Vi finner salmen gjengitt i Landstads reviderte salmebok som nummer 602 og i Dansk Salmebog som nummer 538. Begge stedene er salmen sitert med ni strofer. Hos Landstad står salmen oppført under «21. søndag etter trefoldighet», mens vi i den danske salmeboken finner den under temaet «Kødets opstandelse og det evige liv – Døden».

Vi siterer strofe en (LR):

Å sie verden rett farvel
I livets gry og livets kveld
Er like tungt å nemme.
Det lærtes aldri her på jord,
Var, Jesus, ei du i ditt ord
Hos oss som du er hjemme.

Strofen følger den danske teksten. Det er bare små ortografiske forskjeller i de to språkene som skiller tekstene fra hverandre. Å ta rett farvel med denne verden er vanskelig både for ung og for gammel. Vi er født som jordvandrere og vårt hjerte har lett for å henge fast ved det vi ser og fornemmer. Denne vanskelige leksen læres nok ikke her på denne jorden. Men Jesus peker på realitetene i sitt ord. Da kan vi få møte ham allerede her i dette livet.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor titt hos deg enn trøst jeg fant,
Når hjertet skalv og gråten rant,
Og verdens bølger bruste,
Ved støvet henger dog min sjel,
Og ormen biter i min hæl,
Skjønt du dens hoved knuste.

Igjen ser vi at den norske teksten hos Landstad følger Grundtvig til punkt og prikke. Det eneste å bemerke, måtte være at på norsk har vi «ormen» der hvor den danske teksten har «slangen». Strofen bygger på Bibelens ord i 1. Mos 3 hvor vi leser om syndefallet i Edens hage. Vi siterer fra 1. Mos 3, 14-15: «Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.»

Vi siterer strofe tre (LR)

O Jesus Krist, vår hjelp i nød,
Du kjenner best den bitre død,
Du har den overvunnet;
Vår skapning grant og kjenner du,
Og vet vi alle ser med gru
Vårt timeglass utrunnet.

Strofen avviker fra dansk i første verselinjen. Her har den danske utgaven: «O Jesus, Herre, broder sød!» Men utover det er strofene like. Temaet i strofe en og to blir videre utvidet. Vi ser med gru frem mot vår dødsdag. Men det føres et nytt moment inn i skildringen av dødens lidelse. Jesus har gått foran oss. Han har ikke bare smakt dødens bitre kalk. Jesus har også beseiret døden. Det er vår trøst når vi ser vårt timeglass renner ut.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å kom du, som engang jeg vet
Du i din Faders herlighet
Skal klart deg åpenbare,
Var det i gry, var det i kveld,
Jeg skyndte meg med kort farvel
I sky til deg å fare.

I et syn ser Grundtvig Jesus komme igjen i skyen. Da blir han åpenbaret i sin Faders herlighet. Det ser ut som om dikteren i et kort øyeblikk, ved betrakningen av denne store åpenbarelse, iler til for å møte sin Frelser. Og det er resultatet en rett kristen forventning å skynde seg til ham når han kommer enten det skjer om morgenen eller om kvelden. Det er bare tid til et kort farvel. Her finner vi alvoret. Ikke alle ser ut til å bli med. Noen blir tilbake. Det må være det tyngste farvel som finnes i denne verden.

Vi siterer strofe fem (LR):

Men kommer døden før enn du,
Kom da i lønn, og kom i hu
Hvor mørkt det er i graven!
Omstrål meg, så jeg glemmer den,
Salv øyet på din syke venn,
Så jeg kan se gudshaven!

Det er befriende å lese en salmetekst som er så realistisk innenfor døden. Her er ikke noen verdensflukt eller omskriving av realitetene. Aller klarest ser vi det i siste strofen hvor døden skildres med en istapp-hånd: «Før døden med sin istap-hånd / gør skel imellem støv og ånd.» Jordelivet blir heller ikke fremstilt som tåredalen. Grundtvig var alt for glad i livet til det. Han gruer seg til døden. Hvis han dør før Jesus kommer tilbake, ber han Gud komme i hu hvor mørkt det er i graven. Men ved Guds guddomsstråler kan kan glemme det tunge og se like inn i «Guds-haven» som det heter på dansk. Men det koster kamp. I de to siste strofene i salmen, som vi har sitert på dansk, ser vi hvordan han til slutt seirer og har funnet hvilen i Gud.

Vi siterer strofe seks (LR):

Kom i den siste nattevagt
I en av mine kjæres drakt,
Og sett deg ved min side,
Og tal med meg som venn med venn
Om hvor vi snart skal ses igjen
Og glemme all vår kvide!

Grundtvig sin salme handler om hvordan en skal ta avskjed med dette livet. Vel er nok også slik at verden i mange salmer også står sonm et bilde på det verdslige livet. Hos Brorson er for eksempel verden alt som vil dra den troende bort fra livet i Gud. Men her hos Grundtvig er det nok mer naturlig å tenke på døden. Han snakker både om «livets kveld», om «timeglass» og om «siste nattevakt» og «min sidste stund» (str 8). Det er en salme om den vanskelig kunst som ingen blir utlært i: Hvordan skal jeg ta farvel for siste gang i dødens stund. Også for Grundtvig var det en kamp og det tok det flere år før salmen ble skrevet ferdig. I senere utgaver av salmen, heter den Å ta med verden rett farvel. Det er denne versjonen vi finner i Sangboken. Her står salmen på nummer 851 med ni strofer under temaet «I møte med døden».

Vi siterer strofe syv (LR):

Kom som du vil! Jeg vet det visst
Du selv har sagt at her og hist
Du kjennes vil på røsten,
Den røst hvormed, tross verdens larm,
Oss hjertet brenne kan i barm
Og smelte hen i trøsten.

Dansk Salmebog Online henviser til Joh 10, 4. Jesus snakker om fårene og hyrden. Og har sier han er porten. Det er han som åpner opp for sauene og fører dem ut på beite hvor de er trygge. Han kaller på sauene og de kjenner ham igjen på røsten. Vi siterer fra Joh 10: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham, fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» (Joh 10, 1-6). Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.

Vi siterer strofe åtte (DS):

O, lad mig i min sidste stund
det høre af din egen mund,
som Ånd og liv kan tale,
hvor godt der er i Himmerig,
og at du stol har sat til mig
i dine lyse sale!

Grundtvig regnes sammen med Kingo og Brorson som Danmarks største salmedikter. Han skrev omkring 1.500 salmer og er også kjent for å ha oversatt en rekke salmer fra engelsk. Grundtvig understreker spesielt gleden og den lyse siden ved kristentroen. Hans salmer er kjennetegnet ved at han vektlegger den tredje trosartikkelen. Derfor regnes han også som pinsens dikter. I tillegg til dette finner vi ofte ord og sakrament og kirken eller menigheten som tema i Grundtvig sine salmer. I Norsk Salmebok er Grundtvig representert med 36 originale salmer. Av dissse er 5 salmer også oversatt til nynorsk. Vi finner 6 oversatte salmer av Grundtvig i Norsk Salmebok. En av salmene finnes også på nynorsk. Grundtvig har 45 originale salmer og 12 oversettelser i Landstads reviderte salmebok mens han i Nynorsk Salmebok har 43 egne og 6 oversatte salmer.

Vi siterer strofe ni (DS):

Før døden med sin istap-hånd
gør skel imellem støv og ånd,
bortvifter hjertets varme,
indslumre skal jeg da med lyst,
som barnet ved sin moders bryst,
i dine frelserarme.