Alt lov og pris og ære bør

Alt lov og pris og ære bør.

Salmen Alt lov og pris og ære bør er skrevet av den tyske juristen og salmedikteren Johann Jakob Schütz i 1675. Vi finner den på nynorsk som nummer 266 i Norsk Salmebok (NoS) med seks strofer og som nummer 598 på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. NoS har salmen plassert under ”Guds storhet og herlighet” mens LR har salmen under ”20. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Alt lov, all pris og ære ver
vår store Gud og Fader,
den Gud som alle under gjer
og hjelper alle stader,
den Gud som styrkjer oss i strid
og trøystar oss i trengselstid.
Gjev Herren lov og ære!

På tysk heter salmen Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson og publisert i Troens rare Klenodie i 1742. På engelsk finner vi den blant annet i en oversettelse utført av Frances E. Cox i 1864. Den engelske tittelen på salmen er Sing praise to God who reigns above. På norsk ble den oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad og tatt med både i hans utkast og i hans salmebok fra 1869. Landstad oversatte åtte strofer av salmen, mens vi på nynorsk finner den med fem strofer ved Bernt Støylen fra 1918.

Vi siterer strofe en på bokmål (LR):

All lov og pris og ære bør
All godhets Gud og Fader,
Den Gud som alle undre gjør
Og leger alle skader.
I største nød han sender trøst
Og hjelp i all vår ve og brøst
Gi Herren lov og ære!

Johann Jakob Schütz ble født i Frankfurt am Main 7. september 1640. Han vokste opp som sønn av en advokat og etter å ha avlagt studenteksamen ved Frankfurt Gymnasium, studerte han jus i Tübingen fra 1659. Schütz gjorde ferdig studiene i 1665 med doktorgrad. Han avla eksamen både i sivilrett og kirkerett. Etter å ha avsluttet sine studier, arbeidet Johann Jakob Schütz som advokat i Frankfurt. Her jobbet han også som vitenskapelig forfatter og oversetter. I de senere årene fikk han tittel som riksråd. Schütz synes å ha vært en mann med betydelig juridisk kunnskap og kristelig fromhet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Deg prisar alle englekor,
du som i himlen tronar,
deg lovar all den vide jord
med alle millionar.
For du har allting, smått og stort,
så kjærleg tenkt, så herleg gjort.
Gjev Herren lov og ære!

Møtet med Philipp Jacob Spener, som i 1666 kom som prest til byen Frankfurt, skulle få en avgjørende betydning i livet til Schütz. Dette førte til at Schütz etter kort tid begynte på et omfattende program for kirkereformer. Han holdt pietistiske husmøter i sitt eget hjem. Til å begynne med var det bare menn med her. Senere fikk også kvinnene sin plass på husmøtene. Også Spener gikk ivrig på disse samlingene. Aanestad skriver at Spener hevder han har lært mer kristendom av Schütz enn av noen annen.

Vi siterer strofe tre (LR):

I nøden ropte jeg til Gud:
Akk Herre, hør min klage!
Da drog du meg av nøden ut
Og endte all min plage;
Og derfor deg jeg takke vil!
Men hjelp meg alle, hjelp dog til
Å give Herren ære!

Samarbeidet mellom Schütz og Spener gikk fint de første årene. Men de kom gradvis til å utvikle seg i hver sin retning. For Spener hadde kontakten med kirken alltid vært av største betydning både av religiøse og teologiske grunner. Situasjonen til Schütz var en litt annen. Han ble selv snart en sentral person og leder for pietistiske grupper. Og fra midten av syttitallet søkte hans krets også etter en gradvis atskillelse fra den protestantiske og lutherske kirke. Til slutt førte hans synspunkter ham selv i isolasjon. Til tross for forsøk på mekling fra Spener, valgte Schïtz å bryte ut i 1683. Og etter at Spener reiste til Dresden i 1686, brøt Schültz til slutt helt med kirken.

Vi siterer strofe fire (LR):

Han aldri har sitt folk forlatt
I noen nød og fare,
Han våker trolig dag og natt
Sin arme hjord å vare.
Han har dem som ved moders hånd
I kjærlighetens ledebånd
Gi Herren lov og ære!

Schütz døde uten at han fikk den siste nattverden, og han fikk heller ikke noen kirkelig begravelse. I sin religiøse tro var Schütz helt fylt med millenariske ideer. Han delte den eskatologiske forventningen av tusenårsriket sammen med andre samtidige inkludert Johann Wilhelm Petersen og Johann Jacob Zimmermann. Og da amerikaneren William Penn i 1677 oppholdt seg i Frankfurt for å vinne støtte for en kristen ideell tilstand, vurderte en sirkel rundt Schütz alvorlig en mulig utvandring til Amerika. Det ble også samlet inn penger, men midlene ble i stedet brukt til migrering av kvekere fra Krefeld.

Vi siterer strofe fem (LR):

Når der i verdens største høst
Er ei et strå å vinne
Av noen redning eller trøst,
Da lader han seg finne;
Da er det just hans rette tid,
Da kommer han så mild og blid
Gi Herren lov og ære!

Johann Jacob Schütz var også sosialt engasjert. Han grunnla i 1679 waisenhus og arbeidshus for fattige foreldreløse barn. Cyberhymnal oppgir ellers fem salmer av ham: Die Wollust dieser Welt, Scheuet ihr ihr matten Glieder, Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut, So komm geliebte Todes-Stand og Was mich auf dieser Welt betrübt. Men vi har bare bare en salme etter Schütz på norsk. Salmen Alt lov og pris og ære bør bygger blant annet på Moses lovsang i 5. Mos 32, 3: ”Herrens navn vil jeg forkynne, og dere skal gi vår Gud ære.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Jeg til hver stund på livets gang
Din miskunnhet kunngjøre,
Så man din lov med frydesang
Skal alle vegne høre.
Min sjel og ånd, oppmuntre deg,
Og alle krefter samle seg
Og give Herren ære!

Schütz dannet i 1676 separatistiske sirkler fordi han mente Speners reformer ikke gikk langt nok. Og hans juridiske arbeid kom etter dette mer og mer i bakgrunnen. Schütz hadde kommet frem til at det var vanskelig for en jurist å holde seg borte fra synd. Aanestad skriver at Schütz trakk seg tilbake fra sitt yrke som advokat på grunnn av store fristelser. Han mente at arbeidet som advokat kunne føre til skade for hans sjel. Men Schütz arvet en del penger og det tillot ham å gi avkall på faglige aktiviteter. Men selv om han etter hvert ble isolert, fant Jakob Schütz imidlertid støtte for sitt syn hos sin kone og sin yngste av i alt fem døtre. Han døde i Frankfurt am Main, 21. mai 1690.

Vi siterer strofe syv (NoS str 6):

Ja, de som kjenner Kristi namn,
gjev Herren lov og ære!
Og de som kviler i Guds famn,
gjev Herren lov og ære!
Gjer kvar ein svikar-gud til spott!
Gud Herren eine er vår drott.
Gjev Herren lov og ære!