Guds Son i krubba funnen

Guds Son, i krubba funnen.

Salmen Guds Son, i krubba funnen er skrevet av den tyske nonnen Elisabeth Cecelia Cruciger i 1526. Vi finner salmen som nummer 88 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 78 i Nynorsk Salmebok (NyS). Norsk Salmebok har plassert salmen under «Åpenbaringstiden» med fire strofer. Her er strofe tre og fire slått sammnen til en strofe. Salmem ble videreført i Norsk Salmebok (2013) som nummer 88 med fire strofer, mens den i Nynorsk Salmebok står sitert med fem strofer. I Nynorsk Salmebok står salmen under «4. søndag i advent». Elisabeth Cruciger har skrevet flere salmer, men det er bare denne ene som er kjent her hos oss ikke minst takket være Bernt Støylens oversettelse av salmen fra 1918. På tysk heter salmen Herr Christ, der einig Gotts Sohn.

Vi siterer strofe en (NoS):

Guds Son, i krubba funnen,
frå æva er hans år,
or faderhjarta runnen,
som ordet skrive står,
han er den morgonstjerne
som skin for oss så gjerne,
langt meir enn soli klår.

Elisabeth Cecelia Cruciger var født i 1504 som datter av en polsk adelsmann fra Bøhmen. Familien sympatiserte med Johan Hus og hans reformasjon. Under forfølgelsene kom familien til Wittenberg i Tyskland hvor den unge kvinnen i 1524 ble gift med Kaspar Cruciger. Han var da en ung student ved universitetet og en av Martin Luthers mest hengivne elever.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han ned til oss er komen
i verdsens siste tid
til denne armodsdomen,
fødd av ei møy så frid.
Han dødens makt har bunde
og evig liv oss vunne
med krossens harde strid.

Kort tid etter at Cecilia hadde giftet seg, ble mannen hennes tilsatt som rektor i Magdeburg. Og litt senere, i 1528, ble han utnevnt til professor i teologi ved Universitetet i Wittenberg. Elisabeth Cruciger var en nær venninne av Martin Luthers kone, Katharina. Og hennes datter, Elisabeth, skulle senere komme til å gifte seg med Martin Luthers sønn, Hans Luther. Cruciger er kjent som den første forfatterinne av evangeliske lutherske salmer. Hun er beskrevet som en kvinne med sjeldne musikalske begavelser og som en modell både som hustru og mor.

Vi siterer strofe tre (fornorsket, NyS):

Å Herre, du må gjeva
me kunne rett forstå
i kristen tru å leva,
så deg me tena må.
I hjarta mot deg taka
og søtt din kjærleik smaka,
og tyrsta deg å få!

Elisabeths pikenavn var von Meseritz. Hun tilhørte en fremstående familie som på grunn av politiske forfølgelser hadde flyktet til Wittenberg. Elisabeth von Meseritz var egentlig en nonne, men gjennom Johannes Bugenhagen hadde hun blitt grepet av reformasjon og konverterte til den lutherske tro. Hun forlot klosteret i 1522 og slo seg ned i Wittenberg.

Vi siterer strofe fire (fornorsket, NyS):

Du standa skal for styre
med guddomsmakt på jord,
du råder alt med dyre
og sterke guddomsord.
Ditt ljos i oss lat tindra
og hjartesorgi lindra,
og sløkk vår vantru stor!

Guds Son, i krubba funnen er den eldste salmen av en kvinne i våre norske sang- og salmebøker. Salmen er blitt kalt den første Jesus-sangen i den evangeliske kirken. «Det reserverte og vakre språket salmen er holdt i, blir neppe overgått av senere salmer av samme karakter», skriver Nelle. Men Elisabeth Cecelia Cruciger fikk nok selv ikke noe langt liv. Hun døde allerede i 1535, etter bare 11 års ekteskap. Ekteparet fikk to barn sammen. Men Elisabeth hadde en gang en drøm. Den gikk ut på at hun skulle preke i kirken. Hennes mann mente det kanskje kom til å bety at hun gjennom sine salmer kom til å forkynne for Guds menighet. Det er grunn til å tro at han fikk rett. Gottfred Arnold sier at hennes salme inneholder «evangeliets sanne kraft og de første kristnes ånd og sinn». (Dehlin).

Vi siterer strofen fem (NoS str 4):

Å, tukt oss med det gode
og lat oss nåde få!
Sjå, gifti brenn i blodet,
du syndi sløkkja må,
og hjarta nytt oss gjeva,
så du i oss kan leva,
og me di åsyn sjå!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Nynorsk Salmebok (1972)

Harald S. Dehlin (1960), s. 9-14
Oscar Lövgren (1964), sp. 144
P. E. Rynning (1967), s. 339
Tobias Salmelid (1997), s. 58-59
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 394 og sp. 812-813

Elisabeth Cruciger på Wikipedia