Jeg er hos Gud i nåde

Jeg er hos Gud i nåde.

Salmen er skrevet av den norske vekkelsespredikanten og folkeopplysningsmannen Hans Nielsen Hauge i 1799. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 77 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 138 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Gustav Jensen i 1909. Melodien er Nu hjertelig jeg lenges eller Melchior Teschner fra 1613. (NoS 2013).

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er hos Gud i nåde,
hva skader verden meg
om den en stund får råde
og stenger meg min vei!
Vil den mitt legem binde
i fengslets mørke skjul,
skal ånden seier vinne
og holde glad sin jul.

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim og skrev salmen Jeg er hos Gud i nåde. Det var i på denne tiden forbudt for lekmenn å tale Guds Ord. Loven var laget for å forhindre at vranglæren skulle spre seg. Men den hadde uheldige sideeffekter. Folk som gikk lovlige ærender med Guds Ord, ble også rammet. For Hans Nielsen Hauge førte det til stadige konflikter med øvrigheten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den vantro flokk ei fatter
hva Åndens virkning er,
men møter dem med latter,
som har sin Jesus kjær.
Å, visste bare alle
hva tjener oss til fred;
Gud fri oss fra å falle
i mørkets avgrunn ned.

I forkant av arrestasjonen hadde Hans Nielsen Hauge virket på Leinstranda i Meldalen i Sør-Trøndelag. ”Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred. Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799”, kan vi lese på bloggen Herrens ærend har hast. Og det var altså her han skrev ned denne salmen. Det var nok en merkelig julaften det året. Salmen har sin plass på martyrenes søndag i Norsk Salmebok, 2. juledag. Den er opprinnelig på syv strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår Gud oss trofast lover
at han hver sjel vil fri
som her i livet våger
å vandre sannhets sti,
som ei lar seg forføre
av verdens falske skinn,
med faste trinn vil gjøre
helt i Guds rike inn.

Hauge er ikke kjent for å være noen rimmester. Det var derfor nødvendig å revidere salmen da den skulle tas med i salmeboken. Men bare det at den er skrevet av Hans Nielsen Hauge og den har en så spesiell bakgrunn, har likevel forsvart dens plass i salmeboken vår. Etter ordlyden i tittellinjen kunne salmen like godt ha vært skrevet av både Kingo, Brorson eller Landstad. Vi finner den for øvrig også i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 75 under ”Stefanusdagen”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Guds nåde oss forene
og stå oss kraftig bi,
så vi ham rett kan tjene
og følge sannhets sti,
så vi, som lysets slekter,
med samme tro og sinn,
for ham oss selv fornekter,
i himlen trenger inn.