ForossSalmebloggen

Å hvilken ære

Sangen er skrevet avHans Adolph Brorson
Landstads reviderte salmebok (LR)·Nr. 146
Norsk Salmebok (NoS) 1985·Nr. 365
+ Legg til sangbok
Omtale av Leif Haugen· 27.09.2016

Å hvilken ære.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten, biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson. Vi finner den første gang publisert i Troens rare Klenodie i 1739 med elleve strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 146 med seks strofer. Her en den plassert under ”Søndag etter jul”. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 365 med fire strofer under temaet ”Takk og tilbedelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å hvilken ære,
for tanken altfor stor,
hans barn å være
som i det høye bor!
Når jeg er blevet
til Herren rett omvendt,
fra verden revet,
med Jesus rett bekjent,
i himlen skrevet
med Lammets røde prent!

Det er bare tegnsetting som skiller strofen hos Landstad fra den versjonen vi finner i Norsk Salmebok. Her har Landstad vært trofast mot originalen da han tok salmen med i sin salmebok. Slik går den opprinnelige teksten når vi fjerner skilletegn: “O! hvilken ære / Og al begrib for stor / Hans børn at være / Som i det høye boer / Naar man er bleven / Til HErren ret omvendt / Fra verden reven / Med JEsu ret bekiendt / I himlen skreven / Med lammets røde prent”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å hvilket smykke
jeg da fra himlen får,
å hvilken lykke
er dette barnekår!
Hva enn oss skader,
vi kan for tronen gå
og sige: Fader,
ditt barn du hjelpe må!
Min Gud, hvor lader
det deilig der å stå!

Siste delen av strofen følger den danske originalen, mens første delen av strofen er skrevet om. På dansk finner vi første delen slik: “O hvilke smykker / Fra himlene er det / O alle lykker / O alle ting i eet.” Norsk Salmebok følger her Landstads reviderte salmebok som har smykker og lykker i entall, samt skrevet om teksten med barnekår for å rime på får.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvem kan utsige
hva Kristi kraft formår,
når himlens rike
i sjelen rett oppgår!
Når i meg brenner
min Jesu kjærlighet
og meg omspenner
som himlen selv så bred,
hvor jeg meg vender
og tenker opp og ned!

Det er uforståelig hvorfor Landstad har fjernet brudemotivet i strofen. På dansk går siste delen av strofen slik: ”Naar bruden svarer / Til hendes brudgoms røst / Naar hand forklarer / Sig selv i hendes bryst / Naar sindet farer / Fra verden op med lyst.” I stedet har vi i den norske utgaven fått inn en omskrevet versjon av siste del av strofe åtte som går slik på dansk: ”Saaledes brander / Min JEsu kierlighed / Hvor jeg mig vender / Og tænker op og ned / Og mig omspender / Som himlen selv saa breed.” Strofe tre står opprinnelig som strofe seks hos Brorson.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, jeg har funnet
lykksalighetens stand
og overvunnet
min første fødsels bann.
Å, hvor fornøyet
er nå min arme sjel!
Før dypt nedbøyet
til jorden som en trell,
nå høyt opphøyet
med sin Immanuel.

Strofen er trofast mot originalen. Det er meget små avvik i teksten. Og dette er virkelig høyverdig og flott poesi. I tillegg er det ekte og genuin lovsang og tilbedelse til Gud for frelsen i Kristus. Den kuede og arme syndetrellen er blitt frigjort og glad. Nå kan han glede seg i sin nye lykksaligs stand. Vi finner strofen som strofe ni hos Brorson.

Vi siterer strofe fem (LR):

Å dyrt fortjente
Mitt hjertes frydestund!
Å dyre rente
Av Jesu smertes pund!
Er førstegrøden
Så meget rik og kjær,
Hva engleføden
Jeg har i vente der,
Når etter døden
Jeg riktig hjemme er!

John Stene skriver blant annet at Brorson i denne salmen «synger herlig om gleden i nådesamfunnet med Gud». Og det ser vi da også i de fire første strofene gjengitt i Norsk Salmebok. Første del av salmen har mye av lovsangstonen og jubelen over barnekåret hos Gud i seg. De siste to strofene hos Landstad bærer derimot litt mer av dødens preg over seg. Men også her skriver Brorson både om engleføden og hjertets frydestund. Visst møter han døden. Men selv om støvet på jorden faller ned, så skal det i himmelen tindre i evig lys og fred.

Vi siterer strofe seks (LR):

Når jeg skal tage
Mot dødens siste bud,
Da kan jeg drage
Med glede til min Gud.
Hans hånd skal lindre
Meg dødens kamp og sved,
Hva kan det hindre
At støvet faller ned?
Hist skal det tindre
I evig lys og fred.

Kilder

–Norsk Salmebok (1985)
–Landstads reviderte salmebok (1970)
–H. Blom Svendsen (1959), s. 50-55, 82-85 og s. 166
–Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
–John Stene (1933), s. 53-60
–Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-328
–Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 63
–

Hans Adolph Brorson på Wikipedia

+ Legg til kilde
+ Legg til media

Salmetekst

Å hvilken ære, for tanken altfor stor, hans barn å være som i det høye bor! Når jeg er blevet til Herren rett omvendt, fra verden revet, med Jesus rett bekjent, i himlen skrevet med Lammets røde prent! Å hvilket smykke jeg da fra himlen får, å hvilken lykke er dette barnekår! Hva enn oss skader, vi kan for tronen gå og sige: Fader, ditt barn du hjelpe må! Min Gud, hvor lader det deilig der å stå! Hvem kan utsige hva Kristi kraft formår, når himlens rike i sjelen rett oppgår! Når i meg brenner min Jesu kjærlighet og meg omspenner som himlen selv så bred, hvor jeg meg vender og tenker opp og ned! Å, jeg har funnet lykksalighetens stand og overvunnet min første fødsels bann. Å, hvor fornøyet er nå min arme sjel! Før dypt nedbøyet til jorden som en trell, nå høyt opphøyet med sin Immanuel. Å dyrt fortjente Mitt hjertes frydestund! Å dyre rente Av Jesu smertes pund! Er førstegrøden Så meget rik og kjær, Hva engleføden Jeg har i vente der, Når etter døden Jeg riktig hjemme er! Når jeg skal tage Mot dødens siste bud, Da kan jeg drage Med glede til min Gud. Hans hånd skal lindre Meg dødens kamp og sved, Hva kan det hindre At støvet faller ned? Hist skal det tindre I evig lys og fred.

Salmeteksten er hentet fra artikkelen og kan inneholde feil eller mangler. Kontakt oss hvis du oppdager feil.

Temaer

Kall og vekkelse
×
Bot og omvendelse
×
Forsoning og fred med Gud
×
Himmellengsel og håp
×
De helliges samfunn
×
+ Legg til tema

Les på Foross

foross.no →
Kristus – døpt for å dø for oss
Prekenhåndbøker
Kristus – døpt for å dø for ossI åpenbaringstiden er det Jesu identitet, person og verk som åpenbares for oss: 13 Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. Grunnteksten bruker her verbet «paraginomai» i nåtid. Det betyr «komme til syne hos» og dernest «ankomme». Jesus «kom til syne» eller «ankom»…
Dåp
Prekenhåndbøker
DåpDå drog Jesus frå Galilea til Jordan og kom til Johannes, for å verta døypt av han. Matt 3:13 Jesus står ved inngangen til livsverket sitt. Han har lagt frå seg arbeidskleda og skal no ta opp striden mot synda og Satan og vinna frelsa for oss. Men før han går inn i…

Plassering i sangbøker

Nr.130
Den yndigste rose er funnet
Nr.137
Hvordan takker vi vår Herre
Nr.138
Jeg er hos Gud i nåde
Nr.146
Å hvilken ære(denne)
Nr.153
Igjennom tidens plager
Nr.154
Tiden svinner, tiden rinner
Nr.157
Lovsyng vår Herre
Se alle i Landstads reviderte salmebok (LR) →

Les også

Stå som en klippe

Hans Adolph Brorson

Stå som en klippe. Salmen er skrevet av H. A. Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765 med tre strofer. Originaltittelen..

01.03.2021·Leif Haugen

Den store, hvite flokk

Hans Adolph Brorson

Den store, hvite flokk, å se. Denne salmen ble utgitt posthumt etter H. A. Brorsons død i 1764. Det var en samling på 70..

01.11.2014·Leif Haugen

O du min Immanuel

Hans Adolph Brorson

O du min Immanuel. Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 368 ..

15.02.2018·Leif Haugen

I døden bratt forsvinner

Hans Adolph Brorson

I døden bratt forsvinner. Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer..

15.08.2018·Leif Haugen

Laget medavfoross.no

© Foross 2026 · Utviklet av Marius Sørenes