Han er oppstanden, store bud

Han er oppstanden, store bud.

Denne påskesalmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Vi finner strofen som nummer 177 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 333 i Landstads reviderte salmebok (LR). Birgitte Boye levde fra 1742-1824 og kom til å videreføre Dorothe Engelbretsdatters religiøse diktning. Birgitte C. Boye sto sentralt i utgivelsen av Guldbergs Salmebog. Hun leverte i 1773 inn et prøvebidrag på 20 salmer og 18 av disse kom i 1778 med i den endelige utgaven i tillegg til over 100 nyskrevne salmer.

Vi siterer strofen (NoS):

Han er oppstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
min himmel er nå åpen!
Min Jesu seierrike død
fordømmelsenes piler brøt
og knuste mørkets våpen!
Å røst, min trøst!
Ved hans seier,
som jeg eier,
helved bever.
Han var død, men se, han lever!

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902 som Han er oppstanden, dyre ord. Salmen er kjent på engelsk som He is arisen! Glorious word. Den er oversatt fra dansk av George A. Rygh i 1909, men salmen finnes ikke i dagens danske salmebok.

Vi siterer strofen på engelsk:

He is arisen! Glorious word!
Now reconciled is God, my Lord;
The gates of heaven are open.
My Jesus did triumphant die,
And Satan’s arrows broken lie,
Destroyed hell’s direst weapon.
Oh, hear what cheer!
Christ victorious
riseth glorious,
Life He giveth –
He was dead, but see, He liveth!

Her hos oss i Norge er B. C. Boye mest kjent som «kvinnen med høytidsversene». Vi har fire salmer av henne i Norsk Salmebok. Mest kjent er julesalmen En frelser er oss født i dag (NoS 47), påskesalmen Han er oppstanden, store bud (NoS 177) og pinsesalmen O lue fra Guds kjærlighet (NoS 215). Alle salmene er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902. De har alle kun en strofe. Men det er noe ekstra fortrøstningsfullt over salmen Han er oppstanden, store bud. Den er full av seierstoner og oppstandesleshåp. Mørkerets makter er avvæpnet. Jesus har overvunnet døden og jeg har fått del i hans seier: «Ved hans seier som jeg eier, helved bever. Han var død, men se, han lever!»

Vi siterer strofen etter LR:

Han er opstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
Min himmel er nu åpen!
Min Jesu seierrike død
Fordømmelsenes piler brøt
Og knuste mørkets våpen!
O røst, Min trøst!
Ved hans seier,
Som jeg eier,
Helved bever;
Han var død, men se han lever!

Da kong Christian VI døde i 1746, gikk Danmark inn i en ny tid. I hans regjeringstid hadde pietismen vært enerådende. Men ved hans død fikk den et sterkt tilbakeslag. Også kirkebesøket sank dramatisk etter at pietismen hadde mistet sin innflytelse. Dette bekymret mange.

Noe av det som burde reformeres, var salmesangen, mente man. Det ble bestemt at Kingos salmebok skulle byttes ut og Ove Høegh Guldberg fikk en sentral oppgave i dette arbeidet. I de nye salmeboken til Guldberg var det tatt med bare 132 salmer fra Kingos salmebok og 143 fra Pontoppidans salmebok. Birgitte Boye ble representert med hele 146 originale salmer og et tjuetalls oversettelser og gjendiktninger. Dette skulle få stor betydning for Norge hvor hennes salmer nå er blitt sunget i over 200 år.

Annerledes skulle det imidlertid gå i Danmark hvor en komité allerede i 1790 arbeidet for en ny salmebok som skulle erstatte Guldberg. Etter revisjonen fant den ut at bare 69 av salmene til Boye var gode nok til å komme med i den nye salmeboken. Mange av salmene til Birgitte Boye er også falt ut av nyere norske salmebøker. Landstads reviderte salmebok hadde 8 originale Boye-salmer. I Norsk Salmebok har Boye skrevet teksten til de tre «høytidsversene», samt at hun har oversatt Rambach’s konfirmasjonssalme Jeg er frelst og dyrekjøpt (NoS 661).

La oss se litt mer på hvilken type salmer som var etter «tidens smak». Det kan tenkes at det også har farget det utvalget av Boye-salmer som vi finner i dagens norske salmebok. For det første så mente man at en burde finne mer lovsang og tilbedelse i salmeboken. Det er litt interessant å legge merke til for det er mye av de samme tankene som er fremme i dagens lovsangskultur. Sang- og salmebøkene legges til sides og i stedet presenteres det nye tekster fra overheadprojektoren. Det er dette som er i skuddet. En må gjøre noe for å beholde ungdommen, heter det. De gamle sangene er for trege. Det er lovsangen som er løsningen.

For det andre så var det høytflyvende og maktfulle satt i høysetet. Det var nesten så en skammet seg over Kingo og Brorson. Salmene i Kingos og Pontioppidans salmebøker passet ikke med den nye tids smak. De gamle salmene hadde ikke den nødvendige «riktighet, verdighet og styrke», het det. Mange var i sin poesi alt for «usle». Den guldbergske salmebok la opp til en «renere Smag og en ædlere Tone» og fremfor alt ville den ta avstand fra pietismens inderlighet, leser vi i verket «Kristen sang og musikk».

Imidlertid fikk ikke Guldbergs Salmebog så lang levetid i Danmark. Den ble innført i byene i begge rikene i 1783 og skulle innføres på landet i 1791. Men så ble den mektige Guldberg styrtet og restopplaget av hans salmer ble tatt av en brann. Det resulterte i at innføringen av salmeboken i landdistriktene ble utsatt på ubestemt tid. Allerede i 1798 ble den nye Evangelisk-christelig Psalmebog autorisert. Den ble tatt i bruk år 1800.

I Norge ble Guldbergs Salmebog imidlertid trykket opp igjen og kom således til å få større betydning enn i Danmark. Til en viss grad kan en vel derfor fremdeles hevde at Harboe og Guldberg fikk rett da de sa at Birgitte Boye «vil synge i kirken i all fremtid». I Norge lever «høytidsversene» hennes i alle fall videre.

Vi siterer strofen etter Landstads Kirkesalmebog (LK 350):

Han er opstanden! Store Bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
Min Himmel er nu aaben!
Min Jesu seierrige Død
Fordømmelsernes Pile brød,
Og knuste Mørkets Vaaben.
O Røst, Min Trøst!
Ved hans Seier,
Som jeg eier,
Helved bæver;
Han var død, men se, han lever!

Det er uten tvil noe høytidsstemt og oppløftende over Birgitte Cathrine Boyes salmer slik vi finner dem i vår norske salmebok. Og det at de bare er på en strofe, og at de to første er skrevet over det samme metrum og til den samme melodien, gjør at dette er salmer som trolig vil overleve også fremtidens salmerevisjoner. Og det er virkelig grunn til å juble over påskens budskap. Flere kilder oppgir at det er Rom 4, 25 som danner bakgrunnen for salmeteksten. Vi tar med vers 23-25 i sitatet:

«Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.»

Birgitte Boye har klart å forene det gamle og det nye på en slik måte at salmen i aller høyeste grad virker aktuell også i dag. Den fremstår som et mesterverk der det personlige aspektet er rammet inn av påskens seierrike budskap: «Han er oppstanden, store bud» …»Han var død, men se, han lever!»

Vi siterer salmen på nynorsk (NoS 178):

Han er oppstaden, dyre ord!
For all vår synd er soning gjord,
no er Guds himmel open!
Min Jesus sigra då han braut
dei piler døden mot meg skaut,
og knuste mørkheims våpen.
Å røyst, mi trøyst!
Sjå, med siger
fram han stiger.
Bøtt er skaden.
Han var død, men er oppstaden!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s. 41
Stene (1933), s. 71
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 293-296
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 65

Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)

Birgitte Cathrine Boye på Cyberhymnal
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia