Ja du har sagt at du kommer

Ja, du har sagt at du kommer.

Sangen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1878. Vi finner den i Sangboken som nummer 873 og i Ære være Gud (ÆvG) som nummer 717 med fem strofer. Den første sangboken har plassert sangen under temaet «Det kristne håp» mens Ære være Gud har den under «Det kristne livet. Foran døden, Jesu gjenkomst og det kristne håp». Melodien er ved Theodora Cormontan fra 1877.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Ja, du har sagt at du kommer,
ja, du har sagt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer,
oppad mot hjemmet jeg ser!

Giverholt er også kjent for blant annet å ha skrevet sangene O Lammets blod, det dyrebare blod, Du blir ei glad før du hos Jesus hviler og Sku mot himlen løft ditt øye. I tillegg finner vi en rekke bearbeidelser og oversettelser av sanger etter ham.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Fremmed på jorden jeg iler,
her er ei blivende stad.
Hjertet i Jesus dog hviler,
ser til hans sår og er glad.

Sangene til Jens Marius Giverholt er enkle og forståelige med et klart evangelisk preg. Av sangene som vi har i sangbøkene, er det foruten vekkertonen, særlig forsoningen og himmelen som er tema i Giverholts sanger.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Nåden all motgang oppveier,
kort er min trengselstid her,
når bare Jesus jeg eier,
sørger mitt hjerte ei mer.

Jens Marius Giverholt var flink til å tale til barna og hadde også en vakker sangstemme, skriver Aanestad om ham. Men de siste årene av sitt liv bodde Giverholt i Kristiania. Han var syk og kunne ikke tale mer. Men Giverholt forsatte med å skrive så lenge han klarte det og hans tanke var klar. Jens Marius Giverholt døde i 1916, 68 år gammel.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Aldri jeg korset kan slippe,
blodet har reddet min sak.
Kristus har vært meg en klippe,
og den har holdt til i dag.

Sangen Ja, du har sagt at du kommer er en enkel sang om det kristne håp. Jorden er ikke noe blivende sted. Sangeren iler frem mot det evige hjem og den salige sommer bakom død og grav og trengslene han møter på jorden. Han trenger ikke å sørge, så lenge han har Jesus.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Så er det salig du kommer,
så er det godt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer,
oppad mot hjemmet jeg ser!