Jesus Frelser los du meg

Jesus, Frelser, los du meg.

Salmen er skrevet av Edward Hopper i 1871. Vi finner den i Sangboken som nummer 381 og i Frelsesarmeens sangbok som nummer 223 med fire strofer. Tittelen på engelsk er Jesus, Saviour, pilot me og originalen har seks strofer. Sangen ble oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1906 og det er han som har skrevet strofe en mens strofe 2 til 4 er oversatt fra engelsk. Da hans versjon er beskyttet i henhold til norsk lov, har vi oversatt to eldre svenske utgaver (1893) av denne salmen til norsk. Salmebloggeren (LeH) har ellers oversatt strofe en fra engelsk i 2012. Oversettelsene bygger på originalens strofe en, fem og seks.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus, Frelser, los meg frem
slik at jeg kan komme hjem.
Vis meg leden, vær meg nær,
berg meg fra de skjulte skjær.
Store bølger reiser seg,
Jesus, Frelser, los du meg!

Sangen Jesus, Savior, pilot me er ofte blitt omtalt som The Sailor’s Hymn. Den ble første gang publisert i The Sailor’s Magazine i 1871. På norsk finner vi sangen som Jesus, Frelser, los du meg eller også som Kjære Frelser, los du meg. Det er bare originalens strofe en, fem og seks som finnes på norsk. Sangen er ellers oversatt og delvis bearbeidet på svensk av Joël Blomquist. Tittelen på svensk er Herre, skall på stormigt hav. Vi finner sangen med tre strofer som på norsk.

Vi siterer strofe to:

Herre skal på stormfult hav
Ei min båt her gå i kav;
Skal den ikke knuses der
Imot klipper, rev og skjær,
Ta du roret i din hand
Og den los til andre strand!

Sankey forteller en gammel historie om en ung soldat i Tampa i Florida som lå for døden med høy feber. Han fikk besøk av D. W. Whittle som spurte soldaten om han var en troende. Det var han ikke. Men han sa at hans mor og far var kristne og han ønsket at Whittle skulle be for ham. To dager senere fikk soldaten igjen besøk av Whittle og han ba til Gud med ham. Whittle ble minnet om sangen Jesus, Saviour, pilot me. Det lyste opp i den dødende soldaten og han sier: ”Å, det høres bra ut. Jeg tenker på min kjære søster i Michigan. Hun sang ofte denne salmen for meg før jeg gikk inn i hæren. Soldaten ba Whittle om å gjenta sangstrofen om og om igjen for ham, og til slutt spurte han: Will Jesus be my pilot into the haven of rest? Whittle fortalte den unge mannen at det ville Jesus. Da vil jeg stole på ham av hele mitt hjerte, svarte soldaten. Dagen etter ringte Whittle for å besøke ham igjen, men det var en kamerat som svarte: Han døde i natt.”

Vi siterer strofe tre:

Jesus kjær, min skute styr
Over hav, der stormen gnyr!
Skjulte skjær der truer meg,
Ville bølger reiser seg.
Du vet best, hvor veien bær.
Styr min skute, Jesus kjær!

Edward Hopper var en amerikansk presbyteriansk prest som ble født i New York 17. januar 1818. Moren tilhørte en hugenott-familie mens faren var en dyktig forretningsmann, skriver Dahlstrøm. Edward Hopper studerte ved New York University og tok teologisk embetseksamen ved Union Theological Seminary i 1842. Han var først prest i Greenwill og fra 1870 og frem til sin død 25. april 1888 prest i Church of Sea and Land.

Vi siterer strofe fire:

Herre skal på stormfullt hav
Ei min båt her gå i kav;
Skal den ikke knuses der
Imot klipper, rev og skjær,
Ta du roret i din hand
Og den los til andre strand!

I Frelsesarmeen sangbok heter sangen Kjære Frelser, los du meg. Den tar utgangspunkt i beretningen i Bibelen hvor Jesus stiller stormen på Genesaretsjøen. Vi finner fortellingen i Matt 8, 23-27: ”Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»”

Vi siterer strofe fem:

As a mother stills her child,
Thou canst hush the ocean wild;
Boisterous waves obey Thy will,
When Thou sayest to them, “Be still!”
Wondrous Sovereign of the sea,
Jesus, Savior, pilot me.

Edward Hopper var en dyktig predikant som samlet mange mennesker under sin prekestol. Mange sjøfolk kom for å høre ham. Og emnet for denne sangen lå da også forfatterens hjerte spesielt nær. I sangen sammenligner han livsferden vår med et skip i storm. Men Edward Hoppers liv skulle få en brå slutt. En morgen ble han funnet sittende død i sin stol på kontoret. Hopper hadde en blyant i hånden og det lå en papirlapp foran ham. På arket hadde Edward Hopper skrevet ned noen linjer om himmelen. Nå var han nådd frem til målet for livsseilasen.

Vi siterer strofe seks:

Når til slutt jeg stranden ser
Og den vises mer og mer
Store bølgers vilde gys,
Jesus, vær min fred, mitt lys!
Si meg, midt i stormens gny:
Reddes ei, jeg gir deg ly!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Frelsesarmeens sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd. 2, s. 131-132
Tobias Salmelid (1997), s. 174 og s. 208
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 945, sp. 1994-1995

Sangen på norsk
Sangen på svensk

Jesus, Savior, pilot me på Wikipedia
Jesus, Savior, pilot me på Cyberhymnal