Jesus lær du meg å bede

Jesus, lær du meg å bede.

Dette er en bønnesalme skrevet av Anders Haave i 1847. Den ble første gang publisert i J. Johnsens Aandelige Sange som strofe fem og seks. Salmen er tatt med i Landstads reviderte salmebok som nummer 607 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 383 med to strofer. Bonden og lekpredikanten Anders Nilsen Haave ble født i Naustdal i Sunnfjord i 1809. Han var en av de fremste haugianerne i landet og begynte å reise som forkynner sammen med presten Mads Wefring. Fra 1836-1849 besøkte han store deler av landet helt nord til Balsfjord i Troms. Reisene finansierte han av egen lomme ved at han tok arbeid som snikker og smed.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, lær du meg å bede,
Jesus, lær du meg å tro!
Jesus, gjør til strid meg rede,
Jesus, gi mitt hjerte ro!
Og når jeg i striden trettes,
segner under byrden ned,
la den da så meget lettes
som det tjener til min fred!

Anders Haave var også gårdbruker og drev en gård i Stavang i Flora fra 1853. I perioden 1855-1866 var han tilknyttet avholdsbevegelsen. Men alle reisene hadde sin pris. Og arbeidet på gården hjemme i Flora om sommerne krevde også sitt. I 1866 ble han syk og måtte for det meste holde sengen. Den 31. januar 1867 døde han stille og rolig, 58 år gammel. Anders Nilsen Haave har bygningen Haavetun på Sunnfjord Folkehøgskule kalt opp etter seg. Venner av Anders Haave fikk utgitt hans samling med Nogle aandelige Sange i 1887.

I Sangboken står salmen plassert under «helligjørelse», mens Norsk Salmebok har den under «bønn». Landstads reviderte salmebok plasserte salmen på «21. søndag etter Trefoldighet.» En av tekstene for denne søndagen er hentet fra Joh 4, 46-53 hvor vi leser:

«Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk. Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og gjøre sønnen frisk, for gutten var døden nær. Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.» «Kom, Herre, før gutten min dør!» sa mannen. «Gå hjem, sønnen din lever!» sa Jesus til ham. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted. Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De svarte: «I går, ved den sjuende time, forsvant feberen.» Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.» Og han og hele familien hans kom til tro.»

Jesus første under var at han gjorde vann til vin. Det er komplett umulig for den menneskelige hjerne å forstå dette. Vi har ikke så lett for å skjønne Guds rike. Heller ikke bønnen og troen faller oss så lett. Men vi skal få lov til å gå til Jesus med all vår hjelpeløshet. Han er troens opphavsmann og fullender. Beviset på en levende tro er at den går til Jesus. Det var akkurat det den kongelige embetsmannen gjorde. Sønnen var syk og han gikk til Jesus og ba for ham. «Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham», står det. Både han og hele familien hans kom til tro etter dette.

Slik går strofe to (NoS):

La meg alltid stille være,
du tålmodige Guds Lam,
stille midt i verdens ære,
stille midt i spott og skam,
så jeg deg i gjerning priser
mere rik på kraft enn ord
og i kristen vandel viser
at du i mitt hjerte bor!

Frelsen er det aller største under som kan skje med et menneske. Da finner jeg hvile og kan glad gå ut i min gjerning: «Jesus, lær du meg å bede / Jesus, lær du meg å tro / Jesus, gjør til strid meg rede / Jesus, gi mitt hjerte ro!» Eller som det står i andre strofen: «Så jeg deg i gjerning priser / mere rik på kraft enn ord / og i kristen vandel viser / at du i mitt hjerte bor!»

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 343
Tobias Salmelid (1997), S 186-187, 212
Lars Aanestad (1962), db 1, sp. 1009-1010, 1099-1101
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 77