Kved opp Guds folk

Kved opp Guds folk.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Melodien er oppgitt til London (1789). Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 224 med åtte strofer. Den står plassert under ”Pinse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kved opp Guds folk, syng høgt i kor!
No er det kvitsunnhelg på jord.
Guds Ande kjem med heilag glo,
kved opp, Guds folk, med helgaljod!

”Tekstane til Blix held gjennomgående ein overraskande høg kvalitet. Fleire er ufortent gløymde, t. d. er den flotte pinsesalmen Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor lite i bruk”, skriver Anders Aschim. Men vi finner likevel salmen både i Landstads reviderte salmebok som nummer 438 med åtte strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 329 med ti strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han til si kyrkje enno kjem
som fordom i Jerusalem.
Han kjem uti sin heilagdom
til alle som gjev honom rom.

Og flere enn Aschim lar seg begeistre. Også Åge Haavik setter denne salmen høyt: ”Skulle jeg peke på en pinsesalme som burde synges mer, så velger jeg salme 224 i Norsk Salmebok. Elias Blix’ Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor! er flott. Jeg tror man vil la seg begeistre både av tematikken Blix trekker opp, hans fine fortolkning av pinsehøytiden, og ikke minst av hans språk», sier Åge Haavik, seniorrådgiver i Kirkerådet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han stundom kjem i storm og eld,
det ljonar gjennom kyrkjetjeld.
Han kjem òg i den stille ljod,
det leikar lint i hug og mod.

Elias Blix skriver at den Hellige Ånd fremdeles lever i Guds kirke. Han ber i salmen også om at den må komme til hver enkelt av oss og opplyse vårt hjerte og sinn. Men salmen er trolig blitt mer generell i Norsk Salmebok enn det som Elias Blix hadde tenkt seg. Flere av strofene er fjernet, bl. a. denne om fiskerboden: ”Kom med din Varme til kvar Gard / Der Kulden enn ligg tung og hard! / Og tendra upp det Liv av Gud / Fraa Fjellmanns Heim til Fiskars Bud!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Då merkar hjarta mang ein gong
som ljoden av ein heilag song,
så underleg ei toneferd
som helsing frå ei høgre verd.

Det er pinsefest og Elias Blix skriver om Den Hellige Ånds gaver til sin menighet. Han kommer både “i storm og eld” og “i den stille ljom“. Åndens komme i den troendes liv kan oppleves forskjellig. Men det er kjennetegn som er felles: Det er “som helsing frå ei høgre verd”. Strofe fem forteller oss også at Den Hellige Ånd kommer med liv og vekker opp kjærligheten i vårt sinn. Uten ham er vårt hjerte dødt.

Vi siterer strofe fem (NoS);

Kom, livsens Ande, dauden driv!
Og fød oss i ditt eige liv!
Kveik opp din kjærleik i vår hug,
og styrk oss med din eigen dug!

Den Hellige Ånd kommer med liv, kjærlighet, sang, lys og glede. Og mange har understreket nettopp det musikalske i Blix sine salmer: “Elias Blix må ha vært glad i rim og rytme, sang og musikk. I denne salmen snakker han mye om «ljod», song og englekor, harpestreng og toneferd, og versene inneholder bokstavrim foruten flotte enderim“, skriver Jorunn Moen i en kommentar til salmen.

Vi siterer strofe seks (NoS);

Vårt hjarta utan deg er daudt,
som turre landet audt og snautt,
som åre utan eld og glo,
som harpe utan mål og ljod.

Trolig er pinsen den høytiden som står svakest i vårt folk. Mange forbinder den bare med en ekstra langhelg. Er pinsehøytiden bare blitt som en ekstra frihelg i det grønne? Som kristen menighet trenger vi også å feire pinse. Den maler Kristus for våre øyne. Det er bare gjennom pinsens under vi virkelig kan se hvem Jesus er.

Vi siterer strofe syv (NoS);

Kom ned med liv i aude land!
Kom ned med glo i slokna brann!
Kom ned som sol på frosne eng!
Kom ned som ljod på tagna streng!

Det er mye liv, sol og varme i Elias Blix sine salmer. Således er heller ikke denne noe unntak. Men i salmen Kved opp Guds folk finner vi også mye av ”eld og glo” og ”mål og ljom”. Det er pinsens under. Pinsedag kom det ildtunger og satte seg på hodene til disiplene og de talte i fremmede tunger slik at alle kunne forstå det som ble sagt på sitt eget språk. Og som så ofte før er dette satt sammen med bilder fra norsk natur: ”Kom ned med liv i aude land / Kom ned som sol på frosne eng.” Da blir det lovsang.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Kom ned til oss med tunge ny,
så lovsong stig frå bygd og by,
til med ditt englekor eingong
me syngja skal den nye song!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Anders Aschim: Ein betre vår ein gong. Elias Blix (2008)
Einar Økland (red): Elias Blix’ beste (1995)
Reidar Djupedal (red): Der eit fjell stig mot sky (1968)

Menighetsbladet for Dyrøy og Sørrisa Nr. 2 – 2009
Menighetsblad for Lyngdal, Austad, Kvås, Hægebostad og Eiken Nr. 3 – 2003