Guds kjærlighet

Guds kjærlighet er langt, langt større.

Dette er en kjent hymne skrevet av den tyskfødte pastoren og sangforfatteren Frederick Martin Lehman i 1917. Salmen The love of God, som den heter i original, er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim i 1951 og vi finner den norske teksten i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 76 med to strofer og refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Guds kjærlighet er langt, langt større
Enn penn og tunge tolke kan.
Den når høyt over himlens stjerner
Og ned til dødens mørke land.
Så dypt vi falt, den sonet alt,
Da Jesus døden led.
Sitt fangne barn i syndens garn
Gud frelste og gav fred.

De fleste som prøver å oversette en lyrisk tekst kommer til et punkt der de enten må gi avkall på rimord i den originale teksten eller de må skrive om teksten. Både Brorson og Landstad gjorde det, men ikke Elias Blix. Trygve Bjerkrheim følger opp i Blix sin tradisjon og gjengir teksten i oversatt form hvor både metrikk og innhold er bevart. Og det er godt gjort. Salmen har opprinnelig tre strofer, men bare strofe en og tre er gjengitt i Sangboken (1983). Originalen bygger delvis på en arameisk tekst skrevet av Meir Ben Isaak Nehorai i 1096. Salmen er oversatt til minst 18 språk, bla. tysk, fransk, spansk, tagalog og cebuano.

Vi siterer strofe en på engelsk:

The love of God is greater far
Than tongue or pen can ever tell;
It goes beyond the highest star,
And reaches to the lowest hell;
The guilty pair, bowed down with care,
God gave His Son to win;
His erring child He reconciled,
And pardoned from his sin.

Vi lar Lehman selv fortelle hvordan salmen ble til:

«En dag, under et kort avbrekk i arbeidet vårt, plukket vi opp en papirlapp og satte oss på noen tomme sitronkasser som var stablet inntil veggen. Og med en liten blyantstubb la vi til de to første strofene og koret til sangen…Siden linjene (tredje strofen fra et jødisk dikt) ble funnet nedskrevet på veggen i et pasientrom på et mentalsykehus etter at pasienten var båret til graven, så var den vanlige forståelsen at denne beboeren hadde skrevet diktet i en lykkelig stund.»

Frederick M. Lehman skriver dette i boken History of the Song, The Love of God fra 1948. Han har også komponert melodien med hjelp fra sin datter Claudia L. Mays. Men historien går mye lengre bakover i tid. Strofen som ble funnet nedskrevet på veggen, var en del av et lengre dikt kalt Hadamut. Det var funnet i revidert form fra originalen på tysk. Ordene fra tredje strofen ble sitert på et friluftsmøte som Lehman var på. Og han skriver videre:

«Den fulle dybden av linjene grep oss på en slik måte av vi bestemte oss for å bevare ordene for fremtidige generasjoner. Men ikke før vi kom tilbake til California, ble vi påskyndet til å fullføre dette. Og det var på en tid hvor omstendighetene var slik at vi ble tvunget til hardt kroppslig arbeid.»

Vi siterer strofe to på norsk (SaB):

Om alle hav med blekk ble fylte,
Var himmelens hvelv av pergament,
Og var en penn hvert strå på jorden,
Hver mann med skrivekunsten kjent.
Å skildre rett Guds kjærlighet
Vil tømme alle hav.
Og himmelens hvelv fra bryn til bryn,
Ei plass til skriften gav.

Fra andre kilder leser vi at den tredje strofen trolig ble nedskrevet 20 år tidligere, altså på slutten av 1890-årene. Lehman emigrerte sammen med familien sin til Amerika da han var fire år gammel. Familien slo seg ned i Iowa og Lehman bodde mesteparten av sin barndom her. Lehman kom til å studere teologi ved Northwestern College i Naperville i Illinois og han var pastor i Audubon i Iowa, i New London i Indiana og i Kansas City i Missouri.

Vi siterer strofe to på engelsk:

When hoary time shall pass away,
And earthly thrones and kingdoms fall,
When men who here refuse to pray,
On rocks and hills and mountains call,
God’s love so sure, shall still endure,
All measureless and strong;
Redeeming grace to Adam’s race—
The saints’ and angels’ song.

Men mesteparten av livet sitt viet han til skriving av religiøse hymner. Den første ble skrevet mens han var pastor in Kingsley i Iowa i 1898. Og den tredje strofen i salmen ble trolig skrevet ned mens han var her. I året 1917 finner vi Lehman igjen pengelens og elendig. Han tar seg arbeid som sjauer på et sitruslager. Her lemper de kasser med sitroner og appelsiner hele dagen. Og plutselig oppi alt dette kommer ordene til ham. De to første strofene og koret til Guds kjærlighet er langt, langt større ble skrevet ned. Lehman hadde flyttet til Kansas City i 1911. Det var også i Kansas City at Lehman var med å grunnlegge Nazarene Publishing House.

Hvor hentet han så inspirasjonen fra? Guds kjærlighet er skildret på mange måter gjennom hele Skriften. Den omfatter alt og han ikke skildres fullt ut med ord. «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier», skriver Paulus i Rom 11, 33.

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt», skriver han i 1 Kor 13, 4-7.

Men størst er den kjærligheten som Gud har vist oss gjennom Jesus Kristus: «Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder», leser vi i 1 Joh 4, 9 -10.

Om alt annet rokkes, vil ikke Guds kjærlighet falle bort. Konger og riker forsvinner. Ja, til og med bergene og fjellene skal rokkes. De som aldri noen gang har påkalt Herrens navn, skal en dag se opp mot fjellene: Fall ned over oss. Men Guds Ord og hans kjærlighet står fast. Det er vanskelig for oss å forstå: God’s love so sure, shall still endure / All measureless and strong / Redeeming grace to Adam’s race / The saints’ and angels’ song.

Den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Guds kjærlighet er en frelsende nåde til Adams ætt. Men den er så stor at den kan ikke måles. Nåden er sterkere enn noen jordisk makt. Få har vel klart å si det dypere og vakrere enn Lehman i denne salmen. I Bjerkrheims oversettelse lyder verselinjene slik: Guds kjærlighet er langt, langt større enn penn og tunge tolke kan / Den når høyt over himlens stjerner / Og ned til dødens mørke land.

Siste strofen i salmen har også sin egen historie. Diktet som strofen er en del av, kalles for Hadamut. Dette blir ofte lest i forbindelse med den jødiske høsttakkefesten Shavuot. Her skildres bl. a. et stort mysterium som trolig er hendelsen med de to lovtavlene på Sinai. Det skal være bakgrunnen for at diktet leses den første dagen av Shavout festen. Gjennom hele dette mektige eposet er Guds evige kjærlighet og omsorg for sitt folk hovedtema.

Vi siterer koret (SaB):

Guds kjærlighet, hvor rik og stor, –
Hvor høy og dyp – og lang!
Den priser evig englers kor, –
Og alle frelstes sang.

Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet: «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre», leser vi i Rom 8, 38-39.

Vi tar med noen sitater far annen kilde som forteller om hvilken situasjon Lehmann var i da han skrev sangen. På grunn av prøvelser av økonomisk art som Lehman måtte gå gjennom i 1917, ble han tvunget til å jobbe på et lager i Pasadena i California. En morgen han kom på arbeid, var det en sang som begynte å ta form i hans indre.

Lehman hadde meditert over Guds store og ubegrensede nåde og under en morgenpause skrev han ned de to første strofene. Da han kom hjem, satte han seg ned ved pianoet og laget toner til ordene i salmen. Men nesten all gospelsang fra denne tiden var på tre strofer. Da husker Lehman igjen et sitat fra et friluftsmøte mange år tidligere og denne strofen passet perfekt til de to strofene han allerede hadde skrevet. Originalteksten er ellers public domain.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Could we with ink the ocean fill,
And were the skies of parchment made,
Were every stalk on earth a quill,
And every man a scribe by trade;
To write the love of God above
Would drain the ocean dry;
Nor could the scroll contain the whole,
Though stretched from sky to sky.

Å skildre rett Guds kjærlighet / Vil tømme alle hav / Og himlens hvelv fra bryn til bryn / Ei plass til skriften gav.