Min heimstad i det høge er

Min heimstad i det høge er.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Den ble publisert både i Nokre Salmar fra 1870, 1883 og 1891. I tillegg finner vi salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 388 med tre strofer. Den står plassert under “4. søndag etter påske”. Nynorsk Salmebok har salmen under samme fanen, men her står salmen som nummer 302.

Vi siterer strofe en (LR):

Min heimstad i det høge er,
Til himmels stend mi lengsla.
Vel veit eg at min heimveg ber
Igjenom myki trengsla.
Men Jesus vegen drog,
Det er meg tryggja nog.
Eg er hans fylgjesvein,
So gjeng eg utan mein,
Ved honom skal eg sigra!

Himmelen er aldri langt borte i en Blix-salme, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Men selv om pilegrims- og vandrermotivet ofte går igjen i Blix-salmene, er det vanskelig å trekke noen slutning fra verk til liv, skriver han videre. Aschim finner det likevel sannsynlig at siden Blix benytter motivet så ofte i salmene sine, må det ligge noe dypt personlig bak. Skulle jeg selv kanskje gjette på noen grunn, måtte det være sykdom. Blix hadde mange plager gjennom hele sitt liv og han ble heller ikke noen gammel mann. Og at Blix har opplevd mye trengsler og motgang i livet, ser vi klart av første delen av strofe en: “Min heimstad i det høge er / Til himmels stend mi lengsla / Vel veit eg at min heimveg ber / Igjenom myki trengsla.” Salmen har likevel en tvers igjennom optimistisk og fremtidsrettet tone. Blix er sikker på at han skal seire og en dag få livsens krone.

Vi siterer strofe to (LR):

Um hugsår her eg stundom sit,
Eg og ein fred fær smaka
Som stiger yver von og vit,
Den verdi ei kann taka.
Til målet fram det gjeng,
Der livsens krona heng.
Når den eg fær til arv,
Eg ikkje syrgja tarv,
Eg heve meir enn vunne.

Vi finner igjen stoff fra Jesus avskjedstale til sine disipler i salmen hos Blix. Vi tar med et avsnitt fra Joh 16, 5-15: “Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ For sorg har fylt hjertet deres, fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.” Siste strofen av salmen Min heimstad i det høge er har en klar parallell til Rom 8, 38-39: “For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Her er so mykjen storm og strid,
Men der er stormen stilna.
Der ser eg Gud til evig tid
Og ottast ingen skilnad.
Der ikkje tid og rom
Og makt og herredom
Og daude eller liv
Meg frå Guds kjærleik riv
I Jesu Krist, min Herre.