Min Jesus la mitt hjerte få

Min Jesus la mitt hjerte få.

Salmen er skrevet av den danske presten Bjørn Christian Lund i 1764. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 367 hvor den er sitert med fire strofer. Salmen står plassert under temaet «Takk og tilbedelse». Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 og det er hans nynorskutgave vi finner i vår salmebok fra 1985.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min Jesus, lat mitt hjarta få
slik lengsel etter deg,
at natt og dag du vera må
umissande for meg.

I Nynorsk Salmebok står salmen som nummer 349. Her finner vi den plassert under «Annandag kvitsunn» eller «2. pinsedag» som dagen kalles på bokmål. Salmen har samme ordlyd i denne utgaven som i Norsk Salmebok. Den står i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 448. Her er også salmen plassert under «2. pinsedag».

Vi siterer strofe en etter LR:

Min Jesus, la mitt hjerte få
Den kjærlighet til dig
At natt og dag du være må
Min sjel umistelig!

Vi finner salmen i Dansk Salmebog (DS) som nummer 217. Salmen ble første gang publisert med 31 strofer av Bjørn Christian Lund i samlingen Jesu Bruuds Glæde fra 1764. Den ble videre bearbeidet i 1778 og utgitt av N.F.S. Grundtvig på nytt i 1846. Salmen har i dag fire strofer. Den består av de fire siste i originalen.

Vi siterer strofe en etter DS:

Min Jesus, lad mit hjerte få
en sådan smag på dig,
at nat og dag du være må
min sjæl umistelig!

Den danske salmeboken følger her originalutgaven fra 1764. Det er kun små justeringer av språklig art i teksten. Det samme kan vi også si om den versjonen som Landstad tok inn i sin kirkesalmebok. Første strofen er så og si identisk.

Vi siterer strofe en i original:

O Jesu lad mit hierte faae
En saadan smag paa dig,
At nat og dag du blive maa
Min siæl umistelig.

Salmen er ble tatt inn både i Harpen, Hauges Salmebog, Udkast til Landstads Kirkesalmebog, Landstads Kirkesalmebog (LK) og de fleste nyere norske salme- og sangbøker. Men felles for alle er at salmen er forkortet til fire strofer. Det var også lenge usikkert hvem som egentlig hadde skrevet salmen fordi den ble tatt inn i en dansk hernhuttisk salmebok med fire strofer, men uten at forfatternavnet var oppgitt. I Landstads salmebok var det føyet til et spørsmålstegn bak forfatternavnet.

Vi siterer strofe en etter LK:

Min Jesu, lad mit Hjerte faa
En saadan Smag paa dig,
At Dag og Nat du være maa
min Sjæl umistelig!

Strofen bygger bl. a. på Jes 26, 9: «Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg. Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden. Vi ser ellers at gamle Landstad ligger nærmere opp de de danske versjonene enn de nyere norske utgavene av salmen. Han benytter «Smag» eller «smak» i stedet for «lengsel» i NoS og «kjærlighet» LR.

Vi siterer strofe to (NoS):

Då skrid mi nådetid og stund
så ljos og sæl for meg,
til kjær du kjem i siste blund
og tek meg heim til deg.

Norsk Salmebok har her fjernet seg langt fra den opprinnelige teksten. Det er kanskje prisen vi må betale når salmen skal oversetttes til et annet språk. Landstad har likevel gått mer forsiktig frem og hans utgave skiller seg svært lite fra originalversjonen hvor også «kysser med din munn» er kommet med.

Vi siterer strofe to etter LK:

Da skrider Naadens Tid og Stund
Saa sød og salig frem,
Thi du mig kysser med din Mund,
Og tager til dig hjem.

Bjørn Christian Lund ble født i Ølby i Danamark 8. mai 1738. Han tok teologisk embetseksamen i 1857 og var bl. a. prest i St. Hedinge og i Højrup før han fra 1785 ble sogneprest i Hellested. Bjørn Chr. Lund er også kjent både som forfatter og salmedikter og han har publisert flere salmesamlinger. Mange av hans salmer ble utgitt i forskjellige hernhuttiske salmebøker. Lund hadde sterke sympatier for Brødremenigheten og hans salmer kan leses som en reaksjon på den rasjonalistiske salmediktning som var fremme i tiden. De siste årene av livet hans ble synet stadig dårligere og fra 1803 var han helt blind. Bjørn Christian Lund døde 4. oktober 1809, 71 år gammel.

Vi siterer strofe to etter DS:

Da bliver nådens tid og stund
mig sød og lystelig,
til du mig kysser med din mund
og tager hjem til dig.

Den danske salmeboken har plassert salmen under påske, mens de eldre norske salmebøkene hadde den under pinse. LK har den som en salme for «2. pinsedag», mens DS plasserer den under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». Både begynnelsen og slutten av salmen har dette som tema. Slik sett er det vel kanskje like mye en påskesalme som en pinsesalme.

Vi siterer strofe tre i original:

Mit hjerte paa det sted du laae
I haven hviid og rød,
Hos dig sit sidste slag skal slaae,
Og hvile i dit skjød.

Salmen har en sterk posisjon i vår norske kirke. Det henger vel kanskje også litt sammen med at salmen tidlig ble forkortet til bare fire strofer. I tillegg foreligger den både på nynorsk og bokmål. Det er da også Støylen sin utgave som ble videreført i Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 180 med fire strofer. Den er plassert under «Påskeaften». Salmen er uforandret i forhold til 1985-utgaven, men den har store avvik i forhold til de danske utgavene. Det er lite som minner om påske i Støylen sin nynorskoversettelse av salmen. Salmen er flott den, men både Jesu grav og påskemorgen er blitt borte på norsk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mitt hjarta, når det kveldar her,
skal kvila i ditt namn,
og når sitt siste slag det slær,
eg sovnar i din famm.

N. J. Holm foretok mange rettelser i teksten da han publiserte salmen i Harpen. Det samme finner vi hos Grundtvig. Han forandret på salmen og endret tekstens mening i strofe 2 og 3, skriver Aanestad. I gamle Landstads salmebok er det også avvik fra originalen, men Landstads rettinger var mer forsiktige.

Vi siterer strofe tre etter LK:

Mit Hjerte i den Grav, du laa
Knust af min Synde-Nød,
Lad naar det kvelder, Hvile faa,
Og smile af sin Død!

Landstad har skrevet om den andre verselinjen som er blitt til «Knust af min Synde-Nød». Det er mulig han hadde behov for en ekstra salme under «2. pinsedag» og at han derfor gjorde den litt mer generell. Og Landstad har kanskje hatt en annen dansk utgave av salmen å se etter. Hans strofe minner litt om en dansk versjon som går slik: «Mit Hjerte i den Grav, du laa / til Paaskemorgen rød / lad, naar det aftner, Hvile faa / og smile ad sin Død!» Han skiller seg i så fall fra forelegget ved at vi ikke finner «Paaskemorgen rød». Det gjør vi på dansk og her en oppstandelsestroen sterkt understreket. Men også den nyeste danske utgaven har «død» i stedet for «skjød» i siste verselinjen av strofen.

Vi siterer strofe tre etter DS:

Mit hjerte i den grav, du lå
til påskemorgen rød,
lad, når det aftner, hvile få
og smile ad sin død!

Rynning nevner 1. Petersbrev som en referanse til salmen. Her skriver Peter at Jesus bar våre synder opp på korsets tre. Og det knytter også salmen til påsken og Getsemane. Første strofen lyder da slik: «Naar jeg gethsemane her faaer / I øie og dens frugt / jeg i et paradiis da gaaer / Og lugter livsens lugt.» Vi tar med skriftordet: «På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom.» (1 Pet 2, 24).

Vi siterer strofe fire etter DS:

Før så mig arme synder hjem
med din retfærdighed
til dit det ny Jerusalem,
til al din herlighed!

Den frelste synder har et eneste mål for vandringen her. Det er himmelen hjemme hos Gud. Ofte finner vi det omtalt som «Det nye Jerusalem». Spesielt i Johannes åpenbaring møter vi dette bildet ofte. Et av stedene er Åp 21, 1-3: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.» Det blir en underlig dag.

Vi siterer strofe fire etter LK:

Før saa mig arme Synder hjem
Med din Retfærdighed
Til dit det ny Jerusalem,
Til al din Herlighed!

Da lyder det lovsangstoner. Det har også Støylen fanget opp i sin frie norske oversettelse av salmen til nynorsk. Rettferdighetens hvite drakt er ikke vår. Den har vi fått for Jesu skyld. Det er han som er vår rettferdighet hos Gud. «Ene i din rettferdighet / skjules all min skam», heter det i en sang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, ber meg då frå synd og sorg
i rettferds kvite skrud
til himmerikes sæle borg,
til herlegdom hjå Gud.