Skriv deg Jesus på mitt hjerte

Skriv deg Jesus på mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den danske biskopen Thomas Kingo i 1689. Han tilhører barokkens tidsalder på samme måte som vår egen Petter Dass. Men på mange måter foregriper han både ortodoksien og pietismen. Kingo følger ortodoksiens omvendelsesskjema, men han er pietist i sin inderlighet og sin Kristus-sentrerte tro.

Vi siterer salmen som i våre norske sang- og salmebøker kun har en strofe:

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
Du min konge og min Gud!
At ei lyst ei heller smerte
Deg formår å slette ut;
Denne innskrift på meg sett:
Jesus utav Nasaret,
Den korsfestede, min ære
Og min salighet skal være!

Norsk Salmeleksikon, samt Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen opprinnelig er på 29 strofer. Skriv deg Jesus på mitt hjerte er strofe nummer 15.

Vi siterer strofen ut fra originalteksten slik vi finner den i Arkiv for Dansk Litteratur:

Skriv dig JEsu paa mit hierte,
O min Konge og min Gud!
At ey Vellyst eller smerte
Dig fomaar at slette ud;
Denne Opskrifft paa mig sæt:
JEsus udaff Nazareth
Dend Korsfæste, er min Ære,
Og min Salighed skal være.

Den norske teksten ligger her så nær opp til den danske som overhodet mulig. Men siden salmen bare har en strofe i den norske sangbøkene fra 1962 og 1983, er den plassert under temaet Avslutning. Landstads reviderte salmebok tar også bare med en strofe, men salmen står her under «Jesu lidelse». Norsk Salmebok (NoS) har derimot strofen under overskriften «Til slutning». Her finner vi salmen som 597 med en strofe.

Salmen Skriv deg Jesus på mitt hjerte er med andre ord en pasjonssalme og det er som «påskens dikter» at Thomas Kingo er mest kjent. Salmene Se nu hvor Jesus treder, Som den gylne sol frembryter og Opp sjel, bryt søvnen av er alle eksempler på lidelsessalmer, plassert under temaet «Påske» i Sangboken (1962). I den gamle danske salmeboken var alle strofene i salmen Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte tatt med. Men i den nye utgaven fra 2003 er salmen beskåret til en strofe og salmen har fått samme tittel som i Norge: Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte. Den er salme nummer 208 og står oppført under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». Men hvordan lød egentlig salmens første strofe?

Vi siterer fra Arkiv for Dansk Litteratur igjen:

BRyder frem I hule Sukke
Af mit dybe hiertes Grund,
Ingen kand min sorrig slukke,
Ingen holde for min Mund!
Thi min Sorg som Hiertet bær,
Og min Indvold i mig skiær,
Skal aff mine Øyne flyde,
Og ud fra min Tunge bryde.

Det skulle ikke være nødvendig å oversette noe av teksten. Den taler for seg selv. Men vi gjør selvfølgelig Kingo mye urett ved å la dette stå uten noen videre kommentar. Salmen er et hele og den kan ikke forståes med løsrevne sitater. Og leser vi igjennom alle strofene i salmen, ser vi at det er Jesu lidelseshistorie som står i fokus i denne salmen også. Danskene hadde salmen nesten uavkortet i salmeboken av 1954, men i den nyeste danske salmeboken har den fått en beskjeden plass. I Norge var salmen glemt i mange år, før presten, forfatteren og salmebokutgiveren Wilhelm Wexels gjenoppdaget denne perlen av Thomas Kingo og hentet den frem fra glemselens land igjen.

Bakgrunnen for vår strofe er innskriften som Pilatus lar skrive på korset «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Så fortsetter Kingo med å anvende dette ordet på seg selv, Skriv deg Jesus på mitt hjerte. Det er i denne sammenhengen vi må lese strofen (NoS):

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
du min konge og min Gud!
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus ifra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være.

For Kingo blir Pilatus sin innskrift på korset, Jesu innskrift på hans hjerte. Det er dette Kingo kan rose seg av: ”Den korsfestede, min ære / Og min salighet skal være! ”Jesus er hans ære og hans salighet. Ingen ting er større enn dette. Men det stopper ikke her. I salmens tre siste strofer har vi kommet frem til Jesu fullbyrdelse og seier på korset. Kingo trekker her linjene tilbake til syndefallet. Mennesket spiste av den forbudte frukt: ”For den slemme lyste-tann / Der i eplet turde bite.” Det er fallet som er selve årsaken til at Jesus går i døden.

Salmens tredje siste strofe lyder slik i varsom fornorskning:

Jesus dør og jorden ryster,
O mitt hjerte skjelv du da!
Dør da dere slemme lyster,
Dør og driver langt her fra!
For nå døde Gud og mann,
For den slemme lyste-tann,
Der i eplet turde bite,
Hvorfor han led dødsens kvide.

At Kingos pasjonssalmer ender med Jesu død, kan nok for noen virke tungt og dystert. Men Kingos langfredagssalme slutter ikke med sorgen over Jesu lidelse og død. Kingo kan glede seg i Jesu død, fordi han ser forbi død og grav. Han ser allerede et glimt av oppstandelsens morgen: «For mitt liv er i din død / Og der han ditt hjerte brød / Da din søte nådekilde / Meg til liv oppreise ville»:

Jesus, jeg din død begreder,
For jeg der til årsak gav;
I din død jeg meg dog gleder,
Ja mitt støv uti min grav!
For mitt liv er i din død,
Og der han ditt hjerte brød,
Da din søte nådekilde
Meg til liv oppreise ville.

Salmens siste vers er også er avslutningen på Kingos 17 pasjonssalmer. På samme måte som de to foregående strofene, munner det hele ut i en personlig bønn: ”O min Jesus, gid jeg kunne / Jesus, gid jeg kunne dog / Dø med samme ord i munne / Hvor med du din avskjed tog!” Det er trolig Jesu siste ord på korset Kingo har i tankene her: «Det er fullbrakt!» Kingo ønsker å gjøre Jesu siste ord til sine egne når han selv en gang skal dø. «Det at Jesus bøyer sitt hode, blir for Kingo en handling der Jesus bøyer seg ned mot ham, og skjenker ham det evige liv,» skriver J.E. Aamundtveit.

Vi siterer fra salmens siste strofe:

O min Jesus, gid jeg kunne,
Jesus, gid jeg kunne dog
Dø med samme ord i munne,
Hvor med du din avskjed tog!
Bøy, O bøy ditt hoved ned
Til meg uti dødsens sved,
At min sjel ditt kyss må nyte
Når jeg skal min ånd utgyte.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)

Jan Endre Aamundtveit: Skriv deg Jesus på mitt hjerte