Solen på himmelen

Solen på himmelen lukket sitt øye.

Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. Påskedag” og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 174 under ”Påsketiden”. Salmen står her sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Solen på himmelen lukket sitt øye
den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelt døds møye,
dobbelt formørkelse var der da skjedd.
Men på vår påskedag så man opprunnet
begge de soler som syntes forsvunnnet.
Halleluja, halleluja!

En katolsk side (katolsk.no) siterer salmen med åtte strofer. Her er tittelen på salmen Hør alle himler og vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486. Norsk Salmebok (NoS) har en sterkt redusert utgave av salmen. Originalen er på 23 strofer og salmen i NoS er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23. Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke.

Vi siterer strofe to (NoS):

Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg, Kristus, tilføyes,
for ved oppstandelsen ble det fullt kjent
at du Den Høyestes sønn monne være,
som over døden vant seier med ære.
Halleluja, halleluja!

Ved første øyekast kan det synes som om dette er en vanlig kveldssalme. Det blir mørkt over jorden når solen går ned: «Solen på himmelen lukket sitt øye.» Men kveldssalmen ville nok ha uttrykt dette i nåtid: «Solen på himmelen lukker sitt øye.» I tillegg ser vi, at når vi leser videre, så er dette noe som allerede er skjedd: «Solen på himmelen lukket sitt øye / den dag da solen på korset gikk ned.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tiden vil Herren ei lenge forhale,
tredje dag alt du av graven oppstår.
Hva er om tre dagers gravtid å tale,
hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
at vi med Herren og evig kan hedres.
Halleluja, halleluja!

Petter Dass benytter solen som et bilde på Jesus. Også mange andre salmediktere gjør det samme. Men det er nytt at solmotivet knyttes sammen med selve korsfestelsen. Det kan være at vi kanskje finner noe tilsvarende hos Kingo, men selve billedbruken gjør i alle fall salmen til Dass både frisk og original. Salmen er med andre ord en påskesalme. Men det var ikke bare solen som gikk med over Golgata i Jerusalem på langfredagen for over 2.000 år siden. Også solen, Jesus, døde den kvelden. Men på samme måten som solen varsler en ny dag hver morgen, stod Jesus opp igjen fra de døde påskedags morgen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Aldri er kornet i jorden så lenge
at vi ei spirende oppvekst får se.
Blomster ved sommer skal lokkes av enge,
de som lå dekket av vinter og sne.
Så skal òg blomstre de visnede lemmer,
som vi i støvet med tårer vi gjemmer.
Halleluja, halleluja!

Jesus har overvunnet døden. Petter Dass bruker mange bilder fra naturen for å illustrere dette: «Men på vår påskedag så man opprunnet / begge de soler som syntes forsvunnet.» Og i strofe to skriver han også om fornedrelsen og om regnet: «Efter fornedrelse skal vi opphøyes / solen skal skinne når regnet er endt.» Bildene og motsetningene er med på å understreke og utdype budskapet i salmen. De to siste strofene i salmen henter også kjente bilder om oppstandelsen og livet etter døden fra Bibelen selv: Hvetekornet og Jonas i fiskens buk. Salmen avluttes med de troendes oppstandelse: Likesom Jesus stod opp fra graven skal vi også en dag oppreises med ham. Det blir en underlig dag.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
så skal òg jorden de døde te frem.
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
skal jeg oppreises og følge deg hjem!
Hvor der er rot, skal der òg vokse grener,
frukter og salighet du oss forlener!
Halleluja, halleluja!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 143-145, 166
P. E. Rynning (1967), s. 340
Tobias Salmelid (1997), s. 62-63
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 48-49

Den frie norske salmesiden