Styr du min vandring

Styr du min vandring, Frelser så kjær.

Salmen er skrevet av den finske presten og salmedikteren Wilhelmi Malmivaara i 1903. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 476 og i Sangboken som nummer 377. Styr du min vandring, Frelser så kjær er sitert med seks strofer. I Sangboken er den er plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”, mens Norsk Salmebok har den under fanen ”Trengsel og trøst”. Strofe en er oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

Styr du mi vandring, Frelsar så kjær,
slik at ho leier dit kor du er,
og lat mitt auga
høgt seg få lauga
skoda deg der.

Wilhelmi Malmivaara ble født i Lappo (Lapua), knappe 10 mil øst for Vasa (Vaasa) i Finland 13. februar 1854. Han er kjent både som prest, riksdagsmann og som oversetter, poet og salmeforfatter. Av salmene hans er kanskje Oi Herra, jos mä matkamies maan den mest kjente etter ham. Den ble oversatt fra finsk til svensk av Mikael Nyberg i 1920. Derfra kom den inn inn i de norske sangbøkene gjennom biskop Sigurd Lundes oversettelse fra 1950. Salmen Styr du min vandring, Frelser så kjær står som nummer 84 i S97. Den er også oversatt til engelsk med tittelen Lord as a pilgrim through life I go. Malmivaara døde i Lappo i Finland 12. januar 1922.

Vi siterer strofe en på svensk:

När får jag se dig, Frälsare kär,
ren och förklarad bliva dig när?
När ser mitt öga
dig i det höga,
sådan du är?

Strofe en er en bønn til Herren om at han vil lede og føre oss trygt til himmelens havn. Målet for vandringen er at vi skal komme hjem til ham og skue Herrens herlighet. Med dette målet for øyet, blir også vandringen her nede lettere.

Vi siterer strofe en på finsk:

Oi Herra, jos mä matkamies maan
lopulla matkaa nähdä sun saan!
Oi, jos mä kerran
näkisin Herran
kunniassaan!

Det var egentlig en boktittel som førte meg til denne salmen. Jeg kjenner salmen fra før, men boktittelen gjorde meg litt nysgjerrig. Den het kort og godt: Styr du min vandring. Boken handler om en diakonisse fra Bergen som tok sykepleieutdannelse og så for seg et liv her i Norge med pleie av de syke. Gud ville det annerledes. Hun skulle reise ut som misjonær, men det skjedde ikke uten kamp. Men for henne var det viktig å legge livet i Herrens hånd: ”Styr du min vandring, Frelser så kjær / Slik at den leder dit hvor du er”. Da kunne hun være trygg, når hun visste at Gud gikk med henne.

Vi siterer strofe to på svensk:

Går än bland kära vänner min stig,
rolös och arm dock känner jag mig.
Friden jag vinner
först då jag finner
vägen till dig.

Vi merker snart at det ligger noe sårt over sangen. Og her hjemme hos oss i Norge brukes da også denne salmen blant annet i begravelser. Det peker kanskje også i retning av at Malmivaara har opplevd noe trist i livet sitt. Men samtidig kan vi finne både trøst og oppmuntring i sangen og dens budskap.

Vi siterer strofe to på finsk:

Sinua kaipaa sydämeni,
sun puolees huutaa mun henkeni.
On yksin tästä
sen ikävästä
kyyneleni.

Vi får lov til å rope ut vår fortvilelse til Gud når noe er vanskelig. Når vi har mistet noen som står oss nær, skal vi få leve ut sorgen. Det tar tid. Og samtidig skal vi tenke fremover. Vi må ikke sitte fast i sorgen. Det er noe vi må gjennom. Men livet må leves videre. Tapet av våre kjære er en del av livet her på denne jorden. Ingen kommer forbi dette skillet. Men vi skal få gå til Gud også med sorgen. Jesus er prøvd i alt i likhet med oss. Når det stormer, skal vi få vente tålmodig i stormen på seieren. Jesus var i båten da det stormet på Genesaretsjøen.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Människor sviker, du håller tro.
Salig är den som hos dig får bo.
Jesus, var med mig,
lys mig och led mig
hem till din ro.

Men noen opplever sorgen tyngre enn andre. Noen får et stort kors å bære. Andre bærer et mindre. Men alle må bære en byrde. Sykdom og savn, smerte og lidelse hører dette livet til. Vi vet ikke hvorfor det blir akkurat slik som det blir i vårt liv. Men en som også fikk ekstra store byrder å bære, var nettopp Wilhelmi Malmivaara.

Vi siterer strofe tre på finsk:

Muut kaikki hylkää, vaan sinä et.
Autuuden särkyneet sydämet
sinulta saavat,
sä luet haavat
ja kyynelet.

Våren 1900 overtok Wilhelmi Malmivaara det ledige sogneprestkallet i Lappo. Han flyttet inn i prestegården med kone og to mindreårige barn. Det så ut som at Malmivaara kunne få en rik tid som vekkelsesprest i Lappo. Men allerede våren 1901 begynte det å bli vanskelig. Det kom tyfoidfeber til bygden. I slutten av april ble den lille datteren, Aili, syk og døde og mens hustruen Karin Malmivaara pleiet barnet, ble også hun smittet og døde 6. juni 1901. Som ikke det var nok. Også den litt eldre søsteren, Saima, ble smittet og døde av tyfus 15. juli 1901. Sogneprestens kone og to av hans små barn var alle døde i løpet av en tre måneders tid, før sommeren enda var omme i 1901. Malmivaara var knust av sorg. Det er i denne situasjonen at en gammel kirketjener kommer inn til ham og sier stille: ”Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?”

Vi siterer strofe fire på svensk:

Stå vid min sida, se, jag är svag.
Du äger makten, hjälplös är jag.
Ser du mig digna,
stöd och välsigna,
hjälp mig var dag.

”Herren spurte Peter for tredje gang om han elsket Jesus: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?»” Da våknet Malmivaara, fortelles det. Han så plutselig Herrens hånd i alt. Det er dette som danner bakgrunnen for at han to år senere satte seg ned og skrev sangen Styr du min vandring. Vi vet det ut fra det han selv og andre har skrevet om sangen: ”Andre går bort, men du hos meg står / Trøst i min sorg hos deg kun jeg får.”

Vi siterer strofe fem på svensk:

Ja, gör mig stark i kraft av ditt namn,
skänk mig din nåd och för mig i hamn.
Nåden kan rena,
nåden allena
öppnar din famn.

Malmivaara fikk hjelp til å komme videre. Det var en som ville gå med ham i sorgen. Den oppstandne Frelser har lovet å være med oss alle dager. Da kan vi også skue fremover til den dagen vi skal få møte våre kjære igjen i himmelen.

Vi siterer strofe seks på svensk:

Snart får jag se dig, sådan du är,
får ibland vänner vara dig när.
Då skall min tunga
högt dig lovsjunga,
Frälsare kär.