Hør en lovsang høye himler

Hør en lovsang, høye himler.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 142 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har den som nummer 304 med to strofer. Her er tittelen Jesus, stem mitt svake hjerte. I Norsk Salmebok (2013) finner vi salmen som nummer 157.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hør en lovsang, høye himler,
lytt til sangen, englekor!
Hør en lovsang, folkevrimler,
alle som på jorden bor!
Jesus, fylt av tro og trøst,
løfter høyt i sang sin røst
før han går fra nattverdssalen
for å krysse Kedron-dalen.

Bakgrunnen for salmen er Jesu samling med apostlene i nattverdsalen kvelden før han gikk inn i Getsemanehagen. Det er med andre ord en salme som hører hjemme på ”Skjærtorsdag”. Jesus innstifter nattverden. Det er Herrens siste måltid med sine venner før han går døden i møte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus – hør vår Jesus sjunger!
Det er mer enn englesang!
Stille, alle engletunger!
Lytt til denne rene klang!
Himlens hele harmoni
settes nå i melodi
ved vår Jesu munn og hjerte
før ham døden skulle smerte.

Vi tenker vel kanskje først og fremst på bønnen, fotvaskingen, brødet og vinen når vi snakker om kvelden før det store påskedrama på Golgata. Jesus visste hva som ville komme. Han kjente til hvem som ville forråde ham. Men det ble også sunget. Jesu egen sang. Overskriften på Kingos salme var Om JEsu Lovsang. ”Tittelen refererer til at Jesus sang den store lovsangen (Hallel) sammen med disiplene ved avslutningen av påskemåltidet på skjærtorsdag”, skriver Stig Wernø Holter i en kommentar til salmen. I forbindelse med påskemåltidet ble Hallel-salmene fra Salme 113-118 i Bibelen sunget. ”Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.” (Matt 26, 30).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, du Guds apostelskare,
hvilken kjær og salig stund
da med sang du fikk besvare
sang av Jesu egen munn,
i et stort Halleluja
prise Gud for frelse fra
hint Egyptens tunge plager
og for Kanaans frydedager.

Påsken på Jesu tid ble feiret til minne om jødefolkets utgang fra Egypt. Det er ikke ofte vi finner Exodus-motivet benyttet i salmene. Flere har kalt det for det tapte motiv i kirkens salmesang. Men en bedehussang der motivet er brukt, finner vi i Da Jesus satt sjelen fri: ”Da Jesus satte sjelen fri / brøt lyset frem på livets sti / og da jeg fikk ham selv å se jeg glemte jordens sorg og ve. Halleluja min sjel er fri / Min trellestand er nå forbi / På land og hav min sak er klar / Hvor Jesus er jeg himlen har.” Her blir livet i synden sammenlignet med israelsfolkets slavekår i Egypt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvilke klare himmeltoner,
Jesus, deg på tungen lå!
Du som verdens synd forsoner,
sang da dødens ve du så!
Adam gikk av Paradis,
gråt for Herrens vredes ris,
du igjen med sang opplukker
himlens dør, og slangen sukker.

Originaltittelen er Hører til I høye Himle.Salmen ble første gang publisert i Kingos Vinterparten og kom senere med i Kingos, Pontoppidans, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen er opprinnelig på åtte strofer, men Landstads reviderte salmebok tok bare med strofe syv og åtte. Våre to nyeste salmebøker utelater strofe fire.

Vi siterer strofe fem (NoS):

At du slik med sang begynner,
full av glede, full av ro,
Herre Jesus, det forkynner
lindring for min svake tro,
at når jeg skal dødens ve
engang for mitt øye se,
jeg i deg kan trøstig blive
og i sang min død fordrive.

Til forskjell fra nyere salmebøker har også Landstads Kirkesalmebog med strofe fire. Salmeboken gjengir dermed hele salmen. Strofen går da slik i svakt normalisert form: ”Men, o søte himmelsanger / Du har vel opplatt din røst / For all verdens folk og fanger / Takket Gud for denne trøst / At de skulle frihet få / Og uti Guds rike gå / Ved ditt fengsel, død og smerte / Og ved blodet av ditt hjerte.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Jesus, stem mitt svake hjerte,
stem min tunge, sjel og ånd,
så jeg synger om din smerte,
stem meg med din egen hånd,
så din død den være må
alt hva sjelen nynner på,
og jeg dødens velde tvinger
mens jeg om din seier synger.

Salmen forteller oss noe om sangens betydning i den kristne menighet. Landstad har tatt konsekvensen av dette og plasserte salmen i et eget kapittel i salmeboken sin mellom skjærtorsdagssalmene og langfredagssalmene. Til overskrift på salmen står ”Om Jesu Lovsang”. Han oppgir melodien som Jesus, dine dype vunder. I Norsk Salmebok er tonen en melodi fra 1400-tallet gjengitt etter Louis Bourgeois fra 1551.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Syng, min sjel, og la deg høre,
om din sang har sorgens røst.
Syng, la Jesu Ånd deg røre,
om hans nådes rike trøst.
Syng så om det Jesus led,
om hans kors og kjærlighet,
syng og tro, så skal du stige
syngende til himmerike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967) s. 129
Tobias Salmelid (1997), s. 185
Vigdis Berland Øystese (2012), bd 2, s. 141-147

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online