Jeg ligger her i vånde

Jeg ligger her i vånde.

Salmen Jeg ligger her i vånde er skrevet av Magnus Brostrup Landstad rundt 1841. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 734 med ni strofer. Melodien er Se hvor nu Jesus treder. Salmen er plassert under temaet “Sykeleie, død og jordeferd”.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg ligger her i vånde,
Jeg ligger her i sår,
Og neppe mere ånde
For smertene jeg får.

I 1834 blir Magnus Brostrup Landstad utnevnt til sogneprest i Kviteseid i Telemark. Men på slutten av prestegjerningen i Kviteseid ble Landstad syk. Det brøt ut tyfus i familien. To av tjenerne, et av Landstads barn, og både Mina og Landstad selv ble smittet. Alle kom seg etter en tid, men M. B. Landstad var uforsiktig og gikk i et sognebud før han var helt frisk. Han pådro seg en lungebetennelse og den ene lungen hans ble svekket for resten av livet. Salmen Jeg ligger her i vånde er skrevet etter denne visitten.

Vi siterer strofe to (LR):

Gud give den var omme,
Min døds den hårde strid,
Og stunden måtte komme
Og blive lett og blid!

«Før hadde Landstad vært en sunn og frisk mann som kunne trosse vanskeligheter på strevsomme embetsreiser», skriver Hans Th. Landstad om ham. Men denne siste turen var nok litt mer strevsom enn mange andre. «Sognebudet gjaldt et besøk hos en dødssyk pike på en plass høyt oppe i fjellskråningen», skriver han videre. Det var etter denne hendelsen at Landstad satte seg ned hjemme og skrev salmen Jeg ligger her i vånde. Salmen er publisert i 1841 i en liten bok med tittelen Hjertesuk til hver Dag i Ugen, men den er altså skrevet tidligere mens Landstad ennå var prest i Kviteseid.

Vi siterer strofe tre (LR):

Så kommer sjelens hyrde,
Så kommer fredens Gud,
Så tager han min byrde,
Så har jeg stredet ut.

Det er en hard dødskamp, men det er også en bønn om nådig å bli tatt imot hos Gud når livet her ebber ut. Sjelens hyrde kommer for å ta min byrde. Da er det slutt på striden. All nød her på denne jord er for evig borte.

Vi siterer strofe fire (LR):

Når timen da er runnet,
Og striden er forbi,
Så er for evig svunnet
Den nød jeg stedtes i.

Landstad har nok tenkt på dette senere i livet også. Flere av salmene hans ble sunget i kirken mens han var prest der. De etterlatte sto der med sorgen, men den som døde i troen på Herren skulle få kronen.

Vi siterer strofe fem (LR):

Til graven skal de bære
Meg hen med bønn og sang;
For eder vil det være
Så såre tung en gang.

M. B. Landstad ble nok aldri den samme etter det som skjedde i Kviteseid. Som faren i Seljord, hadde han fått en helseknekk. Mange ganger ville ikke stemmen bære budskapet frem. «Resultatet av den svekkede lungen var at hans stemme periodevis var redusert til en pipende hvisking, avbrutt av harking og hoste. Og det må være særlig ille for en prest», skriver Hans Th. Landstad i sin bok.

Vi siterer strofe seks (LR):

Takk, takk, at I så såre
Meg synder hadde kjær!
Gud tørre eders tåre
Og eders Fader vær!

Hvilket lys kaster ikke dette over mannen som skulle gi vår norske kirke en ny salmebok bygget på det norske språket. I tillegg skulle han også senere i livet få smake sorgens bitre malurt da hans familie enda en gang ble hjemsøkt av sykdom.

Vi siterer strofe syv (LR):

Deg over meg forbarme,
O Fader mild og blid,
At jeg i dine arme
Får hvile all min strid!

Men målet tapte han ikke av syne. Det viser avslutningen på salmen. Her ser vi også noe av botens salmedikter: Forlat meg all min brøde / Og frels min arme sjel. Senere i livet skulle disse tonene bli enda sterkere i salmene hans. Men han visste også hvor han skulle hente tilgivelsen og kraften. For Jesu skyld som døde / Og løste all min gjeld!

Vi siterer strofe åtte (LR):

Forlat meg all min brøde
Og frels min arme sjel
For Jesu skyld, som døde
Og løste all min gjeld!

Salmen Jeg ligger her i vånde er en dødssalme. Den ble skrevet etter et sognebud. Mange av Landstads beste dikt og salmer har nettopp et konkret utgangspunkt, skriver Elseth. Det gjelder både Jeg ligger her i vånde, Ser jeg meg i verden om og sist, men ikke minst, Jeg vet meg en søvn i Jesu navn. Men merkelig nok ender ikke salmen i himmelen.

Vi siterer strofe ni (LR):

Så er jeg vel fornøyet
Så er jeg glad i sinn
At jeg får lukke øyet
Og sove rolig inn.

Kilder:

Landstad reviderte salmebok (1979)

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920)
Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988)
Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)
Egil Elseth: Magnus Brostrup Landstad. Kulturvilje og kristentro (1997)

Tekst og tradisjon M. B. Landstad 1802-2002