Slokt er dagens lyse flammer

Slukt er dagens lyse flammer.

Denne vakre kveldsalmen er skrevet av Magnus Brustrup Landstad og ble første gang publisert i Hjertesuk i 1841. Vi finner den ellers i Landstads Kirkesalmebog som nummer 616 med syv strofer. Her er tittelen Slukt er Dagens lyse Flammer. I Landstad reviderte salmebok (LR) står salmen som naummer 838, mens Norsk Salmebok (NoS) har salmen som nummer 813 med syv strofer. I den siste salmeboken er tittelen på salmen er Slokt er dagens lyse flammer.

Vi siterer strofe en (LR):

Slukt er dagens lyse flammer,
Ensom i mitt stille kammer
Beder jeg min aftenbønn.
Mens vi bor i dødens dale,
Er det godt med dig å tale,
Kjære Gud, i lys og lønn.

Hjertesuk inneholder 9 salmer av Landstad selv. Ellers så finner vi i samlingen flere oversatte salmer, bl. a. to tyske. «Landstad viser seg i denne sin bok ikke alene som en virkelig åndelig dikter, men også som en betydelig samler og omarbeider», skriver O. T. Moe i sin bok om M. B. Landstad. Slukt er dagens lyse flammer er en gripende sang som M. B. Landstad senere omarbeidet og tok inn i sin salmebok», skriver Moe videre.

Vi siterer strofe en (NoS):

Slokt er dagens lyse flammer,
ensom i mitt stille kammer
vil jeg be min aftenbønn.
Mens vi bor i dødens daler,
er det godt med deg å tale,
kjære Gud, i lys og lønn.

Salmen Slokt er dagens lyse flammer ble dessverre ikke funnet verdig til å bli tatt inn i Norsk Salmebok (2013). Hver fjerde Kingo-salme ble borte og hver tredje Landstad-salme ble fjernet. Og Hans Adolph Brorsons salmer ble redusert i antall. Hans salmer ble minsket med rundt 30 %. Dette er dramatiske kutt. Revisjonen angriper noe av det helt sentrale i vår salmeskatt, skriver Egil Elseth i en kommentar i avisen Vårt Land i 2008. Men samtig registerer vi vår egen Elias Blix i denne salmeboken har fått en aldri så liten renessanse.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, det er en salig glede
når det lykkes oss å bede
rettelig i tro og håp;
av sin byrde hjertet trykkes,
la det nå i aften lykkes,
bøy ditt øre til mitt rop!

Vi møter både «dagens lyse flammer» og dødens mørke daler i denne salmen. Det er den klassiske motsetningen mellom liv og død, mørke og lys. Samtidig blir disse naturbildene overført på menneskesinnet: «Deg jeg gjerne ville tjene / elske deg og deg alene / men så mørk er sjelens grunn.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Deg jeg gjerne ville tjene,
elske deg og deg alene,
men så mørk er sjelens grunn.
Du med nåden din må dekke
all min synd, og i meg vekke
kjærlighet hver tid og stund.

Den første samlingen med salmer som Landstad ga ut i 1841, ble godt mottatt. Men det ble skrevet flere salmer fra denne tiden. I tidsskriftet Nor publiserte M.B. Landstad i 1843 hele 7 nye salmer. Av disse var 5 salmer originale. Den sjette salmen er en omarbeidelse av en dansk salme. Og den siste er en oversettelse av en tysk aftensalme, skriver O. T. Moe. Presten fra Telemark tok til å bli kjent utover landet. Forholdene skal etter hvert legge seg til rette for ham til å skrive Norges første salmebok på vårt eget språk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

La ditt øye våke over
meg i natt imens jeg sover,
så jeg hviler søtt og trygt.
Med din miskunn følg oss trolig,
tenk på dem i lykkens bolig
og på dem i sorg og frykt!

Salmen er nærmest formet som en kveldsbønn. Først henvender dikteren seg til Gud og ber om nåde for sin sjel. Dernest ber han til Gud for dem som er i sorg og frykt.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Tenk på dem som ferdes ute
mens det stormer mot vår rute,
før dem trygt og uskadd hjem!
Dem som om på havets bølger
trofast sine plikter følger
hold du hånden over dem!

Men også de som er ute på reise og de som ferdes på havet er omsluttet av Landstads bønner. Han ser ut til å være en bønnens mann som ikke bare tenker på seg selv. Han vil at Gud skal holde sim hånd også over de som er ute slik at de kan komme seg trygt og uskadet hjem.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Dem som ynker seg i vånde,
gå med trøst og hjelp til hånde,
vær du dem en nådig Gud!
Jesus, du som for oss døde,
la den neste morgenrøde,
bringe dem et frelsens bud!

Det brukes enkle og forståelige bilder i salmen. Både «morgenrøden» og «dødens sovekammer» lar seg uten videre forstås uten problemer. Og salmen ender i himmelen: «Når endt er sorg og jammer / skal vi hisst ditt åsyn se.»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Kom så, Herre Krist, omsider,
når med livets dag det lider,
kom og end all jordens ve!
Mørkt er dødens sovekammer,
men når endt er sorg og jammer,
skal vi hist ditt åsyn se.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920)
Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988)
Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)

Carl Petters Blå Sider
Telemarksportalen
Tekst og tradisjon M. B. Landstad 1802-2002