Anden over vatnet sveiv

Anden over vatnet sveiv.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1883. Vi finner den som nummer 138 i Nokre Salmar, 4. utgave fra 1891 og i Nokre Salmar, 2. utgave fra 1883 som nummer 40 med seks strofer. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 616 med fem strofer. Melodien som er oppgitt er Melchior Vulipius (1609).

Vi siterer strofe en (NoS):

Anden over vatnet sveiv,
liv i løynd han laga,
og det store mørker dreiv
fyrste gong det daga.
Så vart livet født på jord
gjennom vatn ved Anden.
Fram det urde på Guds ord
utan tal som sanden.

Denne salmen er ”mellom mine absolutte favorittar”, skriver Anders Aschim. Og han synes dåpssalmen Anden over vatnet sveiv er en av de aller fineste Blix-salmene, forteller han videre. Men vi mener det er litt synd at den flotte strofe fem delvis er blitt borte i Norsk Salmebok. Her finner vi vakre rim og bilder som himmeldropen – himmel open og barnetru – himmelbru. Halve strofe tre og strofe fire er slått sammen. Slik er originalen: ”Vatnet vigt ved Kristi Ord / Er den Himmeldropen / Som giv daude Liv paa Jord / Gjer Guds Himmel open / Fyr den sæle Barnetru / Yver Vatnet logar / Lysande ei Himmelbru / Vænt som Vederbogar”. Og over det hele er det hvelvet en nydelig regnbue (vederboge).

Vi siterer strofe to (NoS):

Anden over Jordans å
ned som duva dalar.
Himlen kan dei open sjå,
høyrer Herren talar.
Anden over vatnet sig
som ved skapargjerdi,
og med Krist or vatnet stig
opp den nye verdi.

Salmen handler om dåpen. Den står da også plassert under “Dåp” i Norsk Salmebok. Men som så ofte før, så tar Elias Blix utgangspunket i Det gamle testamentet. Han begynner med Skapelsen i 1. Mosebok og kaller sin salme rett og slett Anden over vatnet sveiv (1891-utgaven): “I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. Jorda var aud og tom, og mørker låg over havdjupet. Men Guds Ande sveiv over vatnet. Då sa Gud: «Det verte ljos!» Så vart det ljos. Og Gud såg at ljoset var godt, og han skilde ljoset frå mørkret. Gud kalla ljoset dag, og mørkret kalla han natt. Og det vart kveld, og det vart morgon, fyrste dagen.” (1. Mos 1, 1-5).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Anden gjennom vatnet enn
liv i verdi føder,
enno livsens kjelde renn,
Andens gneiste gløder.
Vatnet vigt ved Kristi ord
er den himmeldropen
som gjev døde liv på jord,
gjer Guds himmel open.

Elias Blix binder sammen stoff fra Skapelsen og beretningen om Nohas ark i Det Gamle Testamentet med Jesu dåp i Jordan og den kristne dåpen i Det Nye Testamentet. På denne måten trekker han opp store linjer i frelseshistorien. Det er en sammenheng i Guds plan. Dette materialet knytter han så til kjente Blix-motiv som livsens kjelde og Edens hage og livsens lande. I tillegg finner vi igjen de kjente kontrastene som lys-mørke, liv-død og livna-sovna.

Vi siterer strofe fire (NoS):

I det atterfødings-bad
Gud vil syndi døyda,
skapa ljos i mørke stad,
Eden midt i øyda.
Då skal syndi drukna visst
og i gravi siga,
nyskapt liv i Jesus Krist
opp or vatnet stiga.

I de to siste strofene kommer Elias Blix inn på graven. Den lurer alltid i bakgrunnen i mange av salmene hans. Men i strofe fire er det den graven som drukner synden han tenker på. Vi legger av synden og et nytt menneske stiger opp av dåpens bad. I strofe fem er det graven det døde legemet legges i, som står i fokus. Også den avdøde skal en dag stå opp igjen for så aldri mer å dø igjen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, som ditt liv oss gav
ved din Heilag Ande,
lat det grønka gjennom grav,
gro i livsens lande!
Lat oss leva i di pakt,
tru din sæle lovnad,
livna opp ved Andens makt
når me her er sovna!