Velsignet være Herrens navn

Velsignet være Herrens navn.

Dette er en morgensalme skrevet av Dorothe Engelbretsdatter i 1685. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 815 med fem strofer. Salmen står plassert under ”Morgen”.

Vi siterer strofe en (LR):

Velsignet være Herrens navn,
Som meg i natt bevarte!
En dag ennu min sjel til gavn
Du nådig for meg sparte.

Salmen Velsignet være Herrens navn er ny i Landstads reviderte salmebok og Stene skriver at dette kanskje er den beste av Dorothe Engelbretsdatter salmer. Den er ”et barnlig og enkelt uttrykk for en from kristensjels bønn til Gud ved dagens begynnelse”, skriver han videre.

Vi siterer strofe to (LR):

La bønn og arbeid lykkes vel
I dag, o fader milde!
Gi meg å sørge for min sjel
Og ei din nåde spille!

Både Petter Dass, Ludvig Holberg og Thomas Kingo var meget begeistret for Dorothe Engelbretsdatters diktning. Ludvig Holberg kalte henne «den største Poetinde, som de Nordiske Riger have haft». Men det tok likevel lang tid før hun kom med i våre salmebøker. Det var først med Landstad at hun fikk naturlige plass og han tok med fire av hennes salmer i den første norske salmeboken på nasjonal grunn.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gi meg en tro og flittig hånd,
Et godt og vennlig øye,
Et kjærlig hjerte og en ånd
Som lengter mot det høye!

Vi siterer hva Landstad skriver om Dorothe Engelsbretsdatter: ”Hun har ikke før fått lov å være med i våre kirkesalmebøker, men har allikevel funnet en inngang i hus og hjerter blant vårt folk, som er merkelig, og som gir henne rett til å synge med også i kirken. Hun vil ikke skjemme ut sangen og ikke være kirkefolket uvelkommen.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Gi jeg i fred og kjærlighet
Må med min neste vandre,
Gå i mitt kall med ærlighet
Og ei misunne andre!

Salmen er opprinnelig på 6 strofer og ble første gang publisert i «Siælens Sangoffer». Landstad tok den med første gang i sitt Hjertesuk i 1841, men den ble ikke videreført i Landstads Kirkesalmebog av ukjent grunn. Landstads reviderte salmebok tok den imidlertid inn og siterte strofe 1 og strofe 3 til 6 av salmen. Ser vi på originalen, vil vi legge merke til at teksten er noe forandret. Det er trolig Landstad som har revidert salmen. Morgen- og kveldssalmene er ellers en tradisjon vi har blant annet fra pietismen og det personlige andaktslivet. Salmen er en takk til Gud og en bønn om å bli spart fra sykdom og annen nød.

Vi siterer strofe fem (LR):

La hastig helsesott, synd og nød
Fra meg og mine vike!
Gi oss i verden oppholdsbrød
Og siden himmerike!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

John Stene (1933), s. 44-45
Tobias Salmelid (1997), s. 79

Den frie norske salmesiden