En kristen leder er ikke hyrde for en hvilken som helst flokk, ei heller på oppdrag fra hvem som helst. Flokken er dessuten ikke lederens egen flokk. I Peter sitt første brev til de kristne i det som i dag er Tyrkia, finner vi noen formaninger som er rettet til en spesiell gruppe i de unge menighetene, nemlig de eldste. De eldste var personer med et spesielt lederansvar for de første kristne menighetene (Apg 14:23), og hadde en viktig rolle blant de første kristne. Jeg vil i det følgende trekke fram noen punkter fra disse formaningene, som er aktuelle for nåtidens ledere på alle nivå. I en nåtid med en «kristen lederkrise» i mange sammenhenger, og ønsker om å få fram nye unge ledere, må vi ta fram og blankpusse Peter sine ideal for lederskap.
Flokk og hyrde på samme plan
Peter sin hovedformaning går ut på at de eldste skal være hyrder for den Guds flokk som de har hos seg (1.Pet 5:2). Hyrde-begrepet blir i Det nye testamentet (NT) blant annet brukt om dem som har et spesielt lederansvar i menighetene. Hyrden skal ta seg av flokken, beskytte den mot farer og fiender (djevelen og vrang lære), sørge for at den får næring (fra Guds ord) og lede den på riktig vei. Flokken de skal vokte er ikke en hvilken som helst flokk, og er heller ikke deres egen, men det er Guds flokk. De har fått ansvar for og skal forvalte noe som de ikke eier selv, det er et ansvar som er delegert fra flokkens eier (5:3). Det er Jesus som er den øverste hyrden (5:4), og de eldste er omvendt til ham, som er hyrde og tilsynsmann for sjelene deres (2:25) og er på samme plan som resten av flokken. Guds flokk er en dyrebar flokk, ikke fordi den har så mye å stille opp med selv, men fordi den er vunnet med Guds blod (Apg 20:28). I lys av dette må en kristen leder spørre seg: Hvem sin menighet er det jeg bygger? Hvem sine mennesker er det jeg skal lede? Hvem sitt prosjekt er det vi er med på? Peters svar er: Det er Guds menighet, det er hans mennesker og hans prosjekt. Er det mitt og ditt prosjekt så blir det ikke mye ut av det, men får vi være med på Guds prosjekt så er det han som har ansvaret og som gir vekst (1.Kor 3:6). Det kan se smått ut mange ganger, men en leder må være seg bevisst at det er Guds dyrebare flokk en får lede, en flokk som Jesus betalte prisen for.
Ikke leder av tvang
Peter kommer så med tre mindre formaninger som alle handler om en leders holdninger. Holdninger og karakter er viktig i NT, og fra gode og rette holdninger kommer gode og rette handlinger. Hvilke holdninger skal så prege en kristen leder?
De skal ha tilsyn med flokken, ikke av tvang, men av fri vilje (5:2b). Når Peter her skriver om tvang handler det ikke om den tvang som kommer av Kristi kjærlighet (2.Kor 5:14), men det som handler om ulyst og en gjør mot sin vilje. Jeg skal ikke ta på meg et lederansvar mot min vilje, det har dårlig motivasjon og gir ingen glede. Det vil også gå utover dem jeg skal lede. Tvang binder, og en leder som er drevet av tvang vil også binde andre, men kjærligheten er fri og setter fri. En leder må se til i størst mulig grad å være drevet av fri vilje, da kan lederen også være i stand til å sette andre fri.
Ikke motivert av vinning
De eldste skal for det andre ikke være hyrder for vinnings skyld, men av hjertet. Det kan tenkes at de eldste etter hvert fikk noe lønn for det de gjorde for flokken, i det minste fikk de nok en del anseelse. Dette kan ikke være motivasjonen for en kristen leder, det skal skje av hjertet. Dette handler om hvem lederen dypest sett tjener: Det er ikke mennesker, men det er Gud. Derfor skal tjenesten gjøres helhjertet (Kol 3:23).
Et forbilde
For det tredje skal ikke de eldste gjøre seg til herrer, men være et forbilde for flokken (5:3). Fristelsen kan være stor, også for kristne, til å være «sjefen», men selv om de eldste og andre i lederposisjoner i NT har fått et spesielt lederansvar, finner vi ingen formaninger om å herske over andre. Det er de andre som skal underordne seg (5:5). Jesus sa selv at det ikke skulle være slik som «i verden» blant hans disipler, og ga et forbilde til alle disipler ved å gi sitt liv (Matt 20:25-28). De eldste skal selv gå i Jesu fotspor og følge hans eksempel (1.Pet 2:21), og dermed også være et forbilde for flokken. En kristen leder skal vise vei i etterfølgelsen og skal på mange måter vise hva det vil si å være en kristen. Som han selv har Kristus som forbilde, kan andre ha ham som forbilde (1.Kor 11:1).
Sist, men ikke minst, trekker Peter fram «evighetsperspektivet»: Jesus skal gi dem herlighetens seierskrans når han åpenbarer seg. Kristent lederskap har ikke bare noe å si for dette livet, det har konsekvenser for det neste.
Denne saken ble først publisert i magasinet Fast Grunn.
