Tredje Mosebok er den midterste av de fem Mosebøkene. Det er ikke tilfeldig. På mange måter utgjør tredje Mosebok selve hjertet i Mosebøkene. Det er boka hvor Gud gjennom mange taler åpenbarer hva han har på hjertet med folket sitt, Israel.
Boken følger naturlig etter andre Mosebok, som beskriver utvandringen fra Egypt og oppførelsen av telthelligdommen, tabernakelet. Helligdommen var det stedet der Gud ville bo blant folket sitt (2 Mos 25:8), men som stilte et fundamentalt og eksistensielt spørsmål:
Hvordan kan den hellige Gud – himmelens og jordens skaper – bo hos et syndig og urent folk?
Det er i virkeligheten et spørsmål som går gjennom hele Bibelen, og tredje Mosebok gir en del av svaret: Gjennom ofringer og ved å overholde rituelle og sosiale forskrifter kunne folket ha Gud boende i sin midte.
Oppbygning
Det har i nyere tid vært mange forslag til hvordan tredje Mosebok er bygd opp. I den historisk-kritiske forskningen har man tradisjonelt delt boken i to deler. Presteloven (kap 1-16) og hellighetsloven (17-26/27).
I dag er ikke forskerne enige om hvordan boken er blitt til, eller hvordan den skal deles inn. Helt grunnleggende består den av en lang rekke taler fra Gud til israelittene gjennom Moses som talerør. Talene er også arrangert etter tema som gjør at boken kan få noen overordnede overskrifter:
- Lov om ofringer (1-7)
- Innvielsen av helligdommen og presteskapet (8-10)
- Lov om renhet (11-16)
- Lov om hellighet (17-27)
Mer konkret er offerlovene i kapittel 1-7 en opptakt til innvielsen av helligdommen og presteskapet i 8-10. Disse kapitlene inneholder et midlertidig klimaks i boken, hvor Gud kommer til syne foran folket gjennom en ildflamme (9:24).
Det andre klimakset i boken er beskrivelsen av den store forsoningsdagen i kapittel 16, hvor Gud viser seg foran ypperstepresten i tabernakelet, i rommet «det aller helligste» (16:2).
Bokens ultimate klimaks er i 26:12, hvor Gud lover å «vandre mitt iblant» israelittene, på samme måte som Gud vandret sammen med Adam og Eva i Edens hage.
Med andre ord beveger boken seg fra en ytre manifestasjon (teofani) av Gud (9) til en indre manifestasjon i tabernakelets aller helligste (16), og til slutt løftet om Guds ultimate nærvær hos sitt folk (26).
Forfatter
På samme måte som resten av Mosebøkene, er forfatteren av tredje Mosebok anonym. Boken inneholder riktignok taler fra Gud til Moses, men fortelleren, som beretter om disse talene, er anonym.
Ut over disse talene er det to beretninger i boken (8-10 og 24:13-23), hvor Moses omtales i tredje person.
I jødisk tradisjon ble Moseloven (Toraen) tilskrevet Moses (som for eksempel hos Josefus i skriftet Mot Apion 1:39), og Jesus og de første kristne brukte betegnelsen «Moses» på Mosebøkene (Mark 7:26; Luk 16:29; 20:37; 24:27 og Joh 1:45).
I den historisk-kritiske forskningen anerkjenner man generelt ikke Moses som forfatter, ettersom man betrakter bøkene (og Moses) som helt eller delvis fiksjon. Det er likevel historisk mulig at Moses kunne ha skrevet bøkene engang i det 2. årtusen f.Kr., eller at tekstene først ble formidlet muntlig og senere skrevet ned. Det finnes også arkeologiske og skriftlige vitnesbyrd om semitter (muligens også israelitter) i Egypt, som i løpet av tidsepoken som Moses og israelittene i følge den bibelske kronologien skulle ha oppholdt seg der.
Datering
Dateringen av tredje Mosebok henger sammen med spørsmålet om forfatterskap. Anerkjenner man Moses som forfatter, eller minimum som en historisk person, som gav videre Guds lover muntlig, dateres tredje Mosebok til 2. årtusen f.Kr. Den nøyaktige dateringen er avhengig av tidspunkt for utvandringen av Egypt, som av noen dateres til 1446 f.Kr, og av andre til ca 1260 f.Kr. Tredje Mosebok beskriver taler og begivenheter som fant sted i løpet av det følgende året (sammenlign 2 Mos 40:17 og 4 Mos 10:11)
Hvordan lese tredje Mosebok?
Tredje Mosebok er en vanskelig bok. Den inneholder tekniske og tunge beskrivelser av ofringer og ritualer. Forskrifter om renhet og sosiale lover er vanskelige å overføre til nåtiden.
Uansett er det en viktig og sentral del av Bibelen. Det er ingen tvil om at Jesus og apostlene var dypt påvirket av denne boken, som fremdeles i dag er en av de viktigste bøkene i jødedommen.
Tredje Mosebok formidler på en nokså konkret måte hvordan Gud ønsker å bo blant sitt folk. Den videre bibelhistorien forteller hvordan prosjektet mislykkes på grunn av israelittenes synd og frafall, men at Guds ønske om fellesskap med Israel og resten av verden ikke desto mindre står ved makt.
Tredje Mosebok skal altså først og fremst leses som en bok som skildrer en etappe i Israels og Guds historie – en historie som peker fram mot at Gud i Jesus Kristus «tok bolig i blant oss» (Joh 1,14).
Teksten er oversatt fra dansk av Siri Myklebust.
