O hoved høyt forhånet Lørdag 1. uke i faste

Ca leselengde:
2 min

Tekst: Lars Eritsland

Publisert:


Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; og mennene som holdt  ham, kastet et klede over hans ansikt og sa til ham: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg? Og mange andre spottord talte de til ham. Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
Matt 26:67-68; Luk 22:64-65

Det er mange måter å vise hat og forakt på. En av de aller simpleste er å spytte på et men­neske. Det høye råd spyttet Jesus i ansiktet. Og så slo de ham med knyttneven. Vaktmennene drev gjøn med ham og spottet ham. Så ble han overlatt til tjenerne. Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag!

Fra øverst til nederst samme hjerteløse fiend­skapet. Og det fra en slekt som han hadde for­latt sin himmel for å frelse, og et folk som han bare hadde gjort vel imot. Men han bar det alt sammen tålmodig som et lam.

Måtte nå vår kjærlighet til ham bli enda ster­kere enn det hatet han møtte på langfredag. Måtte vi tjene ham mer varmhjertet enn de den gang hjerteløst plaget ham. Måtte vi ære ham høyere enn de den gang vanæret ham dypt.

Måtte han som den gang ble mottatt med stok­keslag bli mottatt med tilbedelse i vårt hus! Han fortjener å bli tusen ganger mer elsket og æret enn han den gangen ble hatet og van­æret.

Men når dette lykkes så dårlig som det ofte gjør, da kommer ofte mismotet sigende inn i sjelen. Og sjelefienden sier: Herren er gått trett av deg! Men da skal vi se på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere. Og så skal vi svare: Ja, jeg fortjener nok at han skulle gå trett av meg, og alle andre ville for lenge siden ha skilt seg av med meg hvis jeg hadde sviktet dem som jeg har sviktet ham. Men min Frelsers tålmod er uten grense. Det ser jeg av det han led på langfredag.

Derfor vil jeg ikke forakte slik en kjærlighet med å gå bort fra ham og inn i fortvilelsen, men jeg vil tro ham når han sier at han er min Frelser, og jeg vil klynge meg til ham. Og om jeg aldri får det til å takke ham slik som jeg skulle, så skal han iallfall ha meg som sin takk inntil jeg ved hans nåde tak­ker ham med en løst tunge.

Jeg takker deg av hjerte,

av ganske sinn og sjel,

min Frelser, for din smerte,

du ville meg så vel!

La meg, o Jesus Kriste,

ved troen holde meg;

når øynene vil briste,

da la meg dø i deg!


 

Relatert